Victoria's secrets

Et dikt fra fortiden

2009-02-27T08:58:00.004+01:00

Her en dag satt jeg og leste gjennom noen av mine gamle dikt. Et av de jeg kom over heter "Millenium". Jeg skrev det på videregående da jeg var en engasjert tenåring. Husker jeg leste dette opp i norsktimen, noe jeg ofte gjorde når jeg ville dele et av diktene mine. Det var noe jeg begynte med på barneskolen, allerede i førsteklasse, tror jeg. Før bloggens tid var kommet.

Tilbake til dette diktet. Husker ikke helt alle tankene bak det, men det ser ikke ut til at jeg var så fryktlig optimistisk til årtusenskiftet. Egentlig så var jeg det, men jeg var (og er) så evig gladkristen at jeg hadde vel bare godt av å presse ut noen samtidskritiske holdninger på rim.

Millenium

Vi smaker på hverandres forrædende blod,
sørger for at sårene aldri vil gro.
Vi prøver ut minuttene, fanges av tiden,
flykter fra lyder fra den andre siden.
Vi leter etter spor vi allerede har funnet,
vi dreper i kriger vi allerede har vunnet.
Vi bærer hverandre på hvitkledde bårer,
og tapper ut vannet i våre tynne årer.
Det drypper blod av våre nister,
det leker barn i våre kister.
Det er skrevet i grusen;
”Velkommen til år to tusen!”

Victoria Rousing,
28.03.00

Tenerife - just in time

2009-02-18T08:49:00.007+01:00

Vi kom tilbake fra charterferie i Tenerife for et par dager siden. Jeg har fortsatt merkbart skille her og der. Jeg er fortsatt litt brun. Har ikke kommet helt i jobbmodus ennå. Vi trengte den ferien etter alt som har skjedd i det siste og etter begravelsen i England var det godt å komme seg litt bort. Men det var så vidt vi kom oss på flyet. 5 minutter senere og alt ville gått galt:

Vi kjørte hjemmefra kl. 04.00 om morgenen. Vi hadde kommet hjem fra London sent på kvelden før og var ikke i seng før 01.30, så vi var ganske slitne da vi satte oss i bilen. Til vår store begeistring hadde brøytebilen vært ute før oss, så vi hadde god tid. Trodde vi. Vi kjørte i ca. 4 minutter da vi oppdaget at veien kun var brøyet fram til den ekleste, bratteste, mest svingete bakken i området. Det var helt stopp, men en bil hadde laget spor i den halve meteren med snø som lå på veien, så vi gjorde et forsøk. Vi kom ikke langt før vår lille BMW nektet å kjøre videre. Nå var det rygging som gjaldt. Ingen gatelykter, masse snø og en klokke som tikket. Lee var stressa, jeg var ikke til mye hjelp og det snødde og det snødde...Etter mye om og men var bilen snudd og vi krysset fingrene og tærne og bedde alle bønner om at (om)veien rundt skulle være ryddet før snø. Ryddet og ryddet, den var i alle fall kjørbar. Vi mistet en halvtime på dette, men etterhvert kom vi oss på hovedveien og så på motorveien. Det var ikke en bar flekk og se, og med kun et kjørbar felt hele veien til Gardermoen (fra Askim) begynte vi å forstå at tiden var veldig knapp. Jeg satt og ba hele veien - jeg hadde nok å be om:

Om englevakt (for et føre!!!)

Om at brøytebilmannen skulle kjenne dette på samvittigheten

Om at vi skulle rekke flyet

Om at jeg hadde husket å pakke bikinien

Da vi kom fram til Gardermoen hoppet jeg av for å sjekke inn mens Lee parkerte bilen. Da var det nøyaktig en time til flyet skulle lette. Jeg løp som en tulling til nærmeste innsjekkingsautomat og fikk sjekket inn for oss begge. Det var da jeg kom til bagasjedroppen at jeg ble stoppet. Jeg kunne ikke sende avgårde Lees bagasje før han var der selv in person. Men de beroliget meg og sa at bagasjedroppen ikke stengte før om en halvtime. Jeg takket Gud og ringte Lee. Han hadde problemer med å finne en åpen, brøytet parkeringsplass og jeg fikk snart beskjed om at han satt dønn fast og kom seg ingen vei. Klokken tikket og snart var det tolv minutter til Lee MÅTTE være der. Tolv minutter og flere parkeringsplasser unna. Man kan ikke GÅ fra langtidsparkeringen til insjekkingen. Det går jevnlig (og ujevnlig!) busser som frakter folk fra parkeringsplassene på Gardermoen og til terminalen. Etter å ha satt seg fast på tre ulike plasser og endelig parkert bilen ringte mannen min igjen. Bussen var ikke å se og nå begynte det å bli kritisk. Jeg ringte flere taxiselskaper (det var ingen taxier utenfor) for å høre om de hadde en bil på Gardermoen som kunne hente Lee på parkeringsplassen og kjøre ham til innsjekkingen. Jo da, etter tre forsøk fikk jeg snakket med en taxisjåfør. Jeg forklarte ham situasjonen, men han sa at han ikke giddet. Han skulle spise mat og orket ikke kjøre mer. Hadde jeg ikke vært en kristen og snill jente hadde jeg nok fortalt ham akkurat hva jeg syntes om ham der og da. I stedet vendte jeg meg mot han som satt i bagasjedroppen og spurte om han kunne vente bittelitt med å stenge, men han var nådeløs og det er i grunnen helt forståelig. Da åpnet jeg begge koffertene og pakket alt flytende+sminke over i den største, satt meg på lokket for å lukke den (tror det var nummeret før den sprengte) og sendte den avgårde i bagasjedroppen(30 kg) og tok med meg den lille som håndbagasje. Mannen i skranken var veldig skeptisk og sa at han håpet jeg kom meg på det flyet med eller uten mannen min, hvis ikke måtte de hente kofferten min ut av flyet og bla bla bla. Jeg takket og bukket og så at klokken var 06:59. Flyet skulle lette 07:20. Hvor var Lee? Han ventet fortsatt på en buss på en parkeringsplass langt unna terminalen. I min fortvilelse løp jeg utenfor og fant en taxi som stod og ventet på noen som hadde bestilt. Men han var god og snill og sa at han kunne ta turen ned for å hente Lee. Han kjørte noen meter da Lee ringte og sa at bussen hadde kommet og at han ville være der om 5 min. Jeg takket taxisjåføren og betalte 156 Kroner for de to metrene. Jippi. Så løp jeg inn og stilte meg i sikkerhetskontrollen. Lee kom løpende klissvåt etter å ha ligget under bilen for å grave bort snø med armer og bein, og etter tre forsøk og flere pip gjennom maskinen var vi endelig på rett side. Vi løp (jeg med stilletheler og miniskjørt) og da vi bordret flyet lukket de døren bak oss og sa: "Bording completed".

Puh!!

Ferien i Tenerife var fantastisk. Sol og skyfri himmel hver dag. Bading og soling og hyggelige restauranter og et deilig basseng. 22c på dagtid og rundt 18 på kvelden.

Moralen med historien er: Beregn mer tid på kjøring når du bor langt ut i skogen, pakk alltid undertøyet nederst i kofferten i tilfelle du må åpne den på flyplassen og snø er egentlig ikke så ille når du er på andre siden av Europa.

Ville vakre fugler

Nerden i meg er løs

2009-01-29T08:18:00.005+01:00

...igjen. Ja, det går noen år mellom hver gang, men nå har jeg atter en gang Monkey Island feber. Desverre har ikke LucasArts produsert en ny versjon, så jeg spiller Escape from Monkey Island (4'ern) for tredje gang. For de av mine lesere som ikke aner hva jeg prater om, kan jeg forklare:

Det er et dataspill hvor du styrer piraten Guybrush Threepwood som må løse ulike oppgaver. Jo mer kreativ du er på å finne løsninger, jo fortere kommer du gjennom spillet som byr på alle typer utfordringer for den stakkars antihelten. Det er egentlig ikke så lett å beskrive Monkey Island, det må bare oppleves. Jeg ble hekta som 11-åring da min kjære storebror introduserte meg for "The Secret of Monkey Island" som var det første spillet i serien. Jeg tror økte min dataforståelse, men spillet bidro også med å øke mine ferdigheter i engelsk. "I want to be a pirate", "I am rubber, you are glue" osv.

Ja, jeg elsker virkelig det spillet. Det er full av humor og morsomme replikker og dessuten har det fulgt med meg hele mitt liv. Sukk. Nerdesukk.

Her er utdrag fra en samtale mellom Haggis og Guybrush:

Haggis McMutton: “Well, Haggis is only my nickname. My true name is ‘Heart Lungs And Liver Boiled In The Stomach Of The Animal McMutton’."

Guybrush: “Oh, so your parents were expecting a girl.”

Haggis: “Aye.”

Under er et bilde fra det første spillet. Som du ser var ikke grafikken mye bedre enn text-tv

Her kan du lese mer om spillet

Her kan du kjøpe det

Unnskyld

2009-01-23T07:12:00.001+01:00

Om det hadde vært lov i Norge skulle jeg hatt bilskilt med egen tekst. Der skulle det stått UNNSKYLD. Om du ikke kjenner til mine kjøreegenskaper om vinteren skal jeg forklare hva jeg mener med unnskyld.

Unnskyld for at jeg konsekvent kjører 25 km/t under fartsgrensen bare fordi det er vinter

Unnskyld for at jeg glemmer å slå av langlysene når du kjører forbi meg

Unnskyld for at jeg setter på nødblinken hver gang jeg får hetta

Unnskyld for at jeg setter meg bak rattet på vinterstid

Jeg er klar over mine feil og mangler. Så hvorfor gjør jeg ikke noe med det? Jeg gjør det jeg kan.

Jeg stopper opp og kjører inn til siden sånn at du kan suse forbi og vise meg fingeren og jeg kan vise deg skammen i mine øyne (du burde holde blikket på veien - ikke meg).

Jeg ber om englevakt rundt bilen din (det trenger du så fort som du kjører - din idiot)

Jeg tar toget (men jeg må nok kjøre bil for å komme meg til togstasjonen)

Jeg lar alltid mannen min kjøre om vi skal samme sted til samme tid (har jeg noe valg?)

Jeg har aldri kræsjet en bil og jeg har aldri kjørt av veien (det har derimot min kjære mann). Det skal jeg ha. Men til syvende og sist er det kanskje på tide at jeg gjør det. Kanskje jeg burde kjøre etter fartsgrensen og ikke etter forholdene (for det er det jeg gjør). Kanskje til og med bryte fartsgrensen? Nei. Jeg kommer nok til å fortsette å opprettholde alle fordommer mot kvinnelige bilister (i alle fall på vinterstid). Tror jeg må skaffe meg sånn skilt jeg. For jeg mener det virkelig. Unnskyld!

Skrev noen tanker rundt bilkjøring og grøftekjøring for to år siden også. Se her

R.I.P min kjære venn og fantastiske svigermor

2009-01-22T12:14:00.002+01:00

Tusen takk for at du tok så godt i mot meg fra første stund. Takk for alle samtalene, all latter og tårer. Du var den beste. Jeg vil alltid elske og minnes deg.

Gleder meg til å se deg igjen en vakker dag.

Hilsen din svigerdatter og venn Victoria

Grisen som kunne fly

2009-01-09T12:40:00.002+01:00

Det var en gang en gris som bodde på en gård,
Den hadde mange tanker som griser ofte får.
En dag skal jeg få briller, pass og paraply,
Mens de andre står og grynter skal jeg ut å kjøre fly.

Jeg skal fly til London og så til Kristiansund
Så skal jeg fly til Århus og være der en stund,
Pappagrisen lyttet på sin uerfarne sønn
Og da han kom til ordet var det slettes ingen bønn

Da må du gå på skole i en fremmed farlig by,
En skole for piloter, der de lærer deg å fly,
Og skole koster penger, for lærdom har sin pris,
Ja for å bli pilot må du først bli sparegris.

Den lille grisen sparte på alt som dukket opp,
For penger var det nok av på gården til Herr Knopp
For Knopp var en av de som gravde penger ned
Og trodde ingen visste hva han spekulerte med

Grisen sparte flittig i mange lange år
Til han hadde penger til å kjøpe seg en gård,
Men selv om tanken fristet var han fortsatt sikker på,
Han skulle bli pilot og han ville bli det nå!

Han sa farvel til pappa som gråt en liten skvett,
Før han tuslet ut av bingen uten å bli sett,
Så begynte han på skole i en fremmed farlig by,
For å bli den første grisen som lærte seg å fly

Akk, byen den var farlig og skolen var så stor
Og alle gikk og kalte ham for julemat og svor
Ja grisen vår ble stemplet som klassens idiot
Men før sommeren var omme var grisen blitt pilot

Han fløy til Kristiansund og så til London by
Han fløy rundt hele verden, han seilte hver en sky,
Han fløy til og med til Gaza, Minsk og Amsterdam
Men livet ble forandret da han fikk et telegram

Pappas ord fortalte om den stakkars bondemann
Som hadde mistet alle pengene, sin kone og forstand
Han hadde gått til banken, fått seg lån og full kreditt,
For å redde hele gården og levebrødet sitt.

Men lykken snudde ikke for stakkars bonde Knopp,
For børsen var gått ned og renta var gått opp,
Nå drar jeg hjem sa grisen, nå drar jeg hjem i kveld,
For selv om bonden ikke vet det – så står jeg ham i gjeld.

I en stue på en gård satt en bondemann og gråt,
Ute ulte vinden en dyster gammel låt
Plutselig i døren stod en velkjent liten gris
Med en koffert full av penger, suvenirer og et glis

Moralen med historien sier jo seg selv
Det er å følge drømmer og betale ned sin gjeld
Ikke stol på banken, lytt alltid til din far,
Og når renta klatrer høyt, er venner alt vi har.

(Og griser kan fly.)

Victoria Campbell

Victoria is back on track!!

2009-01-07T10:13:00.004+01:00

Først av alt: Godt nytt år!

Ja, du kan bare tro dine egne øyne, Victoria blogger igjen. Denne gangen kommer jeg sterkere tilbake enn både Britney, Myggen, Al-Qaida og renta tilsammen. Jeg lover å oppdatere ofte med varierte innlegg med sterke, svake, gamle og nye meninger, bilder og dikt. Nå som jeg har flyttet på landet og har tilgang på masse frisk luft, skog, elg og lang vei til jobb, vil jeg få nok av nye impulser å skrive om. Julen har vært en glede og det nye året bare venter på å bli oppdaget.

Nyttårsforsett?

- Ikke bli syk en eneste dag i 2009 (ikke forkjøla en gang)

- Bli en enda bedre kone (om det er mulig da)

- Se hele sesong 3 av Big Love (Love Big Love!!)

- Være mer sosial enn i 2008 (selv om jeg bor i skogen)

- Ta ridetimer (bor gangavstand fra rideskole og med gangavstand er alt mulig)

- Oppdage nye forfattere

- Oppdage nye land

- Skrive mange dikt

- Ringe svigemor oftere

- Drikke mer melk

- Bake bake bake

- Blogge mer

Livet er herlig og det er du også!

Jeg har vært i Spania

2008-04-16T15:22:00.006+02:00

...og jeg kan ikke vente med å dra tilbake! Sevilla må være en av verdens deiligste byer, med trange smug, hundrevis av bygninger fra det 16. århundre, koselige resturanter, vakre mennesker, hester og vogner over alt, sol og appelsintrær.

Det er den beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått! Det var nemlig min kjære mann som hadde kjøpt denne turen i hemmlighet og avslørt det på min 27-års dag.

Grunnen til at han valgte Sevilla, er fordi han vet at jeg alltid har ønsket å dra dit. Min gode venninne Renate og jeg har drømt om den byen siden vi var tenåringer. Sevilla er en av de sentrale stedene i romanen vår (nest etter London).

Nå har jeg endelig vært der - og elsker det!!

Det var april-festival i Sevilla da vi var der. Tusenvis av spanjoler reiser ditt hvert år for å delta i et av landets mest populære happenings. Damene var kledd i tradisjonelle flamencodrakter og mennene i rideklær. Tyrefekting, dansing, ridekonkurranser og mye festing er noe av ingrediensene som skaper stemning på slike festivaler.

Appelsintrærne vokste over alt.

Katedralen midt i byen var enorm

Et helt normalt syn i de trange smugene

The Campbells

Jeg fant et tre som matchet veska mi

Jeg vil også ha sånn kjole!!!!

Drømmekonserten

2008-04-04T22:44:00.004+02:00

Barbra Streisand og Jokke i Spektrum!!! Alle billettene er utsolgt og jeg er så heldig å være en av de som har fått tak i en. Og tenk - jeg skal sitte på hedersplassen. Det var jo jeg som brakte de sammen, Barbra og Joachim, to av mine nærmeste venner.
Hvilke sanger skal de framføre, spør du. Easy listening eller rock, norsk eller engelsk, strykeorkester eller rockeband? Vel, det blir en lett blanding. De starter med "to fulle menn" og avslutter med "Woman in love". Er du heldig får du kanskje kanskje tak i en billett.
Dette er ingen aprilsnarr, det er helt virkelig - I min største fantasi. Desverre er Jokke død, og Barbra, vel...hun har sceneskrekk.

Men det er lov å drømme, er det ikke?

Ingen aprilsnarr

2008-03-31T14:59:00.004+02:00

1.april betyr noe helt annet for meg enn aprilsnarr. For deg som ikke var på festen i Sorgenfrigate 1.april 2005, skal jeg fortelle. Det var dagen Lee tok steget - han kysset meg. Det var ikke hvilket som helst kyss, for 4 1/2 mnd senere gav vi hverandre vårt ja foran presten, venner, familie, folk fra puben og Gud.

Her om dagen satt jeg og leste gamle poster fra Lottes blogg. Der fant jeg flere bilder fra bryllupet. Akk, det var en herlig dag. Takket være mine fantastiske venners og families innsats (kake, underholdning, taler, sang, opplesning av bibelvers, bukett, osv osv) ble det et drømmebryllup. Å gifte meg med Lee er den beste avgjørelse jeg noen gang har tatt. Jeg er glad jeg lyttet til hjertet mitt (og mamma).

Påske på landet

2008-03-26T12:16:00.007+01:00

Påsken i år ble feiret i Møstavågen og Smøla. Det er første gangen vi er i Norge på denne høytiden som ektepar. Stella var selvfølgelig også med. Hun fikk sin første flytur og hvordan hun opplevde det kan leses her.

Å komme hjem til mamma og pappa er alltid veldig deilig. Maten, samtalene og hyggen er noe av det som trakk oss til Nordmøre i påsken. Første kveld ble vi servert Gyros, dagen etter var det Bacalao som stod på menyen, de andre dagene fikk vi lammelår og til slutt innbakt kyllingfilet. Jeg har mange ganger spurt Gud om hvorfor jeg ikke kunne ha arvet mammas kokkeferdigheter! Bacalaoen var det forresten min pappa som stod for, og jammen meg er han ikke god på kjøkkenet han også!

Bacalao - mmmm

Fredag kjørte vi en tur over Atlanterhavsveien. Bildene ligger fortsatt på Lees mobil, så de får jeg desverre ikke lagt ut ennå...Men de av dere som har vært der vet i alle fall hvor vakkert det er! På kvelden badet vi i stampen under stjerneklar himmel og til lyden av bølger som skylte inn mot fjæra. Bedre kan man nesten ikke få det.

Lørdag dro vi til idylliske bortistua på Smøla. To fergeturer med Tusna imellom gav oss "byfolk" en skikkelig "langt-ut-på-landet-følelse". Mamma fyrte i peisene og sørget for stemning og varme mens pappa handlet mat. Dette var dagen vi fikk telefon fra Marit om at hun hadde født en datter, så vi gikk rundt å smilte hele tiden. Stella var også storfornøyd da hun først fikk erte sauene til naboen og etterpå fikk smake på kveldens middagsrett - lammelår. Og favorittstolen hennes? Det var den med saueskinn!

Rampebikkja mi

Kveldsidyll på Bortistua

Ekte mannfolk

Søndag dro vi tilbake til Møstavågen. Vi gjorde det som skal gjøres i påsken; spilte brettspill, spiste påskemarsipan, så påskekrimen på NRK og hadde det veldig veldig koselig.
Mandagsmorgen var det tid for hjemreise. Snøen lå tungt over de fine trærne (mine) og det var litt vemodig å si farvel. Men påsken var i sluttfasen og som de sier "When you gotta go, you gotta go". Gleder meg til neste gang vi møtes!

Mor og datter

20 spørsmål er et spill alle burde ha!!!

Jeg har atter blitt tante!!

2008-03-24T16:55:00.004+01:00

Så ble det ei jente igjen! Med masse svart hår med litt krøller i er hun en skjønnhet allerede. De veide og målte henne; 3200 gram og 49 cm. Fødselsdagen var 22 mars i Bankok. Jeg vet ikke hvor offentlig navnet er ennå, så jeg venter litt med å skrive det.

Nå har jeg fem nieser og jeg har spurt Marit når de skal danne et jenteband. Jeg er så stolt, så stolt og føler avstanden sterkere enn vanlig. Min flinke storesøster synes at fødselen var fantastisk og forteller meg at det ikke er noe å grue seg til den dagen jeg bestemmer meg for å bli mor.

Ellers gleder jeg meg til å møte henne. Vi kommer nok til å bli gode venner.

Her er noen lover

2008-02-20T09:40:00.009+01:00

Vegtrafikkloven

§ 6. Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.

Janteloven

§ 8. Du skal ikke le av oss

Grunnloven

§ 109. Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.

Ekteskapsloven

§ 38. Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.
Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

Tuberkuloseloven

§ 3. Blir det konstatert at en pasient med tuberkulose utskiller multiresistente tuberkelbasiller, skal behandlingen foretas ved regionsykehus.

Postloven

§ 14. Postkasse for mottak av post kan settes opp på fremmed grunn når Posten Norge AS finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.

Arbeidsmiljøloven

§ 12-8. Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Dyrevernsloven

§ 8. Det er forbudt å sparke dyr eller å slå dyr med staur, med reip eller reim som det er knute eller noe lignende på, eller å slå med noe annet som kan gjøre dyret like vondt.

Kardemommeloven

§ 1. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, men forøvrig kan man gjøre hva man vil

Straffeprosessloven

§ 157 skal lyde:Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.

Slik drømmer jeg

2008-02-15T12:33:00.004+01:00

Jeg husker alltid drømmene mine når jeg våkner.

Som regel forsvinner de i takt med de nye inntrykk dagen gir meg. Men det hender også at en drøm aldri forsvinner fra minnet. I perioder kan det dukke opp gamle drømmer i hukommelsen. Ikke bare bildene og hendelsene, men også følelsen jeg fikk da jeg drømte den. Det kan være flere år gamle drømmer. Det er da man begynner å tro at det har en viktig betydning. Jeg har lest drømmetydningsbøker hvor man kan slå opp diverse objekter man har drømt om for å vite hvilken skjult mening det har - men den læren har jeg forkastet for lenge siden. Hvordan kan noen beskrive hvilket forhold min hjerne har til f.eks havet eller en tresort? Nei, slike registre er bare tull, tror jeg. Men jeg tror det er mulig å komme nærmere seg selv ved å prøve å forstå drømmene. Jeg tror det er viktig å fokusere på følelsen i drømmen.

Noe jeg ofte gjør og har gjort siden jeg var liten, er å avsløre at jeg drømmer. Det er ganske lett. Hvis jeg i drømme er i tvil om det virkelig er en drøm eller ikke, hender det jeg tar en virkelighetssjekk. Da ser jeg rundt meg og legger merke til mangelen på detaljer, eller merker at jeg "hopper" i tid og sted. Da er det "piece of cake" å avsløre at jeg ikke er i våken tilstand. Andre ganger forstår jeg det med en gang - for om jeg lurer på om det er en drøm eller ikke, da er det selvfølgelig en drøm. For hvor ofte er man våken og f.eks på jobb og lurer på om man drømmer? Det har aldri hendt meg i alle fall.

Værre er det når man i våken tilstand husker en hendelse fra fortiden (eller kanskje gårsdagen) og ikke vet om det virkelig har skjedd. Det er ekkelt.

Jeg har meget sjeldent mareritt. De verste marerittene mine går ut på at jeg f.eks krangler med en venn o.l. Da har jeg utviklet en effektiv metode for å vekke meg selv, og den lærte jeg meg selv før jeg begynnte på skolen: Jeg begynner å slå meg selv og riste og hoppe til jeg våkner. Heldigvis våkner jeg alltid like uskadd.

En annen ting jeg ofte gjør når jeg har avslørt at det er en drøm, er at jeg tenker: "Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil!!" Som oftes ender det opp med at jeg klatrer opp på en fjelltopp eller et tak og kaster meg utenfor - for å fly eller falle. Det er alltid en herlig følelse og jeg vet at det verste som kan skje er at jeg våkner. Anbefales på det varmeste.

Det er mye man kan bruke drømmene til. Det er gøy å ha et liv når man sover. Jeg oppfordrer alle til å ta kontroll over drømmene sine. Bestem deg for hva du vil drømme om, hva du skal gjøre i drømmen og vekk deg selv om du ikke orker å drømme mer. Det er noe man kan øve seg opp til om man tenker på det rett før man sovner og om man vil det nok. Bare husk at det ikke alltid er like gøy for andre å høre lange beretninger om hva du har drømt om, uansett hvor levende det er for deg.

So long, dream on...

Å elske er å leve

2008-02-14T10:49:00.002+01:00

Det er helt umulig. Jeg har ikke sjans. Det er ikke vits. Man kan ikke fornekte seg selv.

Det jeg prøver å få fram er at jeg ikke kan skrive om Valentine's day og kjærlighet og ekteskap uten å bli kvalmende romantisk og full av klissete og kanskje - for noen - kvalmende ord. Jeg er full av kjærlighet, jeg kan ikke holde det tilbake. Lenge leve denne dagen og alle de andre dagene i året!

Her er et lite kjærlighetsdikt

I’ll never let go of your hand.

I’ll never let go of your hand,
Nor the seas in your eyes,
My treasure was found in your land,
Your secrets have made me wise.
Speak to me of love, my man,
Keep me closely to you side,
I’ll never let go of your hand,
I couldn’t do it if I tried.

-Victoria

Februar

2008-02-04T10:24:00.000+01:00

Du ligger her døende og mager,
Men du fornekter deg ikke, bedrager!
Selv om du snart skal gi din plass fra deg,
Bruker du din siste makt til å forbanne meg!

Din skjødesløshet er en evig gåte.
De andre elleve er elsket på sin egen måte:

Mars er svar på gråt og bønner,
En evig heltinne med døtre og sønner,
Og selv om hun går med tunge skritt,
Gir hun alltid håpet en ny appetitt.

April er en engel fra paradis,
Hun er vakker, mild og saktens presis,
Hennes regn er parfyme og medisin,
På forelskende flammer er hun parafin!

Mai er pyntet og klar til fest,
Å vise seg frem er hva hun klarer best,
Hun får ikke alles hjerter til å brenne,
Men ingen snakker så fint som om henne!

Juni er alltid forelsket selv,
Hennes kall er å gjøre andre vel,
Hun danser rundt som en fristerinne,
Og sørger for at ingen vil sitte inne.

Juli er en dronning og en trofast kone,
Som aldri forlater sin hyllest og trone,
Hun er maktsyk, seig og til mye besvær,
Men mest av alt er hun varm og folkekjær

August er kjent som en gavmild kvinne
En erfaren og raus elskerinne
Lar alle få nyte det siste av varmen,
Før kulden kommer og river i armen

September er den ofrende pike,
Som åpner døren til et dekorativt rike,
Hun lister seg rundt og gir i det stille,
Og håper du får det slik du ville.

Oktober er en stor urokråke,
Som tror det eneste hun kan er å bråke,
Hun har aldri virkelig likt seg selv,
Men har mange venner likevel.

November er mørk og reservert,
Og gjemmer gjerne din hemmelighet,
Hun har en gammel kvinnes skjelett
Og går konstant med tanker om retrett

Desember er hellig på alle nivå,
Hun kan kunsten å hjertet nå,
Nest etter det hvite brudeslør,
Er hun kjent for sitt smittende humør.

Januar har karisma og vitalitet,
Hun gir deg drømmer og selvsikkerhet,
Alle kjenner hennes iskalde dager,
Men hvem kan motstå noen så fager?

Ja, disse elleve fortjener sin plass,
De råder verdig over tidens palass,
Men februar er en forherdet sadist,
Som vil prøve å drepe oss alle til sist.

Februar:

”Jeg har aldri hatt en ordentlig venn,
som har sett hvem jeg er og elsket igjen,
du sier det er jeg som er den onde her,
men ta en titt på deg selv, hvem er det du er,
aldri har jeg forbannet et liv på denne jord,
men om meg er det sagt mange sårende ord,
og før du kaller meg en morder av vennskapsbånd,
så slipp den øks som er i din egen hånd,
med den har du selv blitt den største bedrager,
du sikter på den spedeste, den med minst dager.
Om jeg kunne, da skulle jeg gi deg alt,
Ikke gjøre det isete, ikke fullt så kaldt,
Men alt blir så vanskelig uten en venn,
Så om du bare kunne legge din stridsdøks igjen,
Og komme med meg, bare gi meg en sjanse,
Jeg kommer aldri til å sprudle, aldri vil jeg danse,
Men det er en ting i verden ingen kan som meg,
Det er å føle din smerte med deg.”

Victoria
24. feb. 2003

Julestemning

2007-12-27T12:35:00.000+01:00

Jeg tenkte egentlig å ikke oppdatere før på nyåret. Da skal bloggen min nemlig opp og gå som i gamle dager! Men jeg har tatt noen bilder i jula som jeg har lyst til å dele. Om så bare for å spre litt julestemning. Som den husmoren jeg er, var jeg godt forberedt til denne jula, som Lee og jeg (for første gang) var vert og vertinne i høytiden. Før familien ankom, var det bakt småkaker, bygd pepperkakehus - gulv, vegger og tak var vasket og juletreet var pyntet.

Kakebaking

Søt julemus på treet

Julestemning

Mitt lille pepperkakehus

Marsipanen ble kreativt formet til figurer på lillejulaften

Storebror ble glad for gaven!!

En meget stolt "bestefar" (han hadde kjøpt den rosa jakken, altså!)

En spasertur er nødvendig i juletider

Nå kommer oppdateringen snart!

2007-11-15T14:03:00.000+01:00

....og da skal denne bloggen være mye livligere enn den har vært de siste månedene. Lover....

En vellykket helg i Vallegata

2007-09-24T15:11:00.000+02:00

I helgen var mamma og pappa på besøk. Det var veldig hyggelig. Vi hadde mange gode samtaler og hyggelige stunder.

Fredagskveld stakk vi en tur på Belfry. Renate kom også, og da ble det ekstra hyggelig:)

Renate, mamma og meg.

Lørdag var det Pinsebevegelsens 100års jubileum som var den store happeningen. Minns du sangen og et møte måtte vi bare få med oss. Hallelujastemningen stod i taket, og møtet nådde klimaks da Carola sang bl.a. "To God be the Glory."

Tre Carolafans gjennom minst 15 år.

Kronprins Håkon var også på pinsemøte.

Søndag dro mamma og pappa hjem. Lee dro på jobb og Victoria bestemte seg for å prøve seg på kjøkkenet igjen. Her har du beviset. Se bildet nedenfor og tell antall gryter på platene! Jeg imponerte meg selv, og da min sultne mann kom hjem, trodde han nesten han hadde gått inn feil dør.

Biffen var mør og god, brokkolien og aspargesen var perfekte, potetene ble ikke overkokte (eller underkokte...) og ferdigsausen sviktet meg ikke (takk til Toro). Jeg pyntet med rosenblader på spisebordet, tente masse stearinlys og åpnet en flaske Champagne. Så skålte vi for kjærligheten og den gode maten. Sånn skal det være!

Der maset begynner, tar hyggen slutt

2007-09-03T14:13:00.000+02:00

Nå begynner jeg å bli ganske sliten av lengselen folk har etter å fortelle meg hvor søt hund jeg har. Det er helt i orden at enkelte har en viss trang til dele sin beundring med meg - det er faktisk veldig hyggelig til tider. Men det har desverre ikke alltid den samme effekt. For eksempel når jeg flyr nedover Ullevålsveien, med Stella gallopperende foran meg, i et helhjertet forsøk i å komme meg tidsnok på jobb. Da er det nesten umulig å holde tilbake en lettere irritasjon av å måtte svare på flere spørsmål enn du må i innsjekkingen på Heathrow.

"Hvilken rase er det? Hvilket kjønn er det? Hva heter hun? Hvor gammel er hun? Biter hun? Kan jeg klappe den? Hvor stor blir hun?", blir det spurt om. Svarene er følgene. "Dvergpinscher, tispe, Stella, fire måneder, ja, ja, litt større. Bla bla bla", jeg kunne sikkert stått og konversert om hunden min hele dagen, men jeg har hundre andre mennesker som lurer på det samme, så jeg må nesten bare fortsette min daglige informasjonsrunde."

Selvfølgelig er det kjempekoselige at fremmede tar kontakt for å si noe hyggelig. Jeg er faktisk en stor fan av akkurat det. Men vær så vennlig å ta et hint når jeg prøver å avslutte samtalen samtidig som, jeg så høflig jeg bare kan, begynner å bevege meg videre. Det er forskjell på en hyggelig liten prat og tomt mas. Det sier seg selv at der maset begynner, tar ofte hyggen slutt.

Drømmer og stolthet

2007-08-29T09:09:00.000+02:00

Lee i Duke Wellingtons uniform.

Jeg har lenge drømt om å se Lee i en britisk uniform fra Napoleonkrigen. Jeg har googlet etter en. Jeg har vurdert å oppsøke en dyktig skredder som har forståelse for antikvariske detaljer og en romantisk kone. Én ting er om jeg hadde funnet det, en annen ting er om jeg kunne ha overtalt min laidbacke ektemann i å stramme seg opp i et gammelt krigskostyme, som i disse dager (DESVERRE) kun blir brukt på scenen, i filmer eller utkledningsfester. Han er nok for stolt til å la seg kue. Det er det som er så paradoksalt. Er han så stolt, ville han kledd en uniform desto bedre. Uniformen ville kledd ham.

Jeg synes det er skikkelig urettferdig. Hvorfor kan ikke historiens sexyeste plagg komme tilbake i butikkene? Ja - jeg er smertelig klar over at det er en uniform fra 1800-tallet jeg snakker om, de har nok egentlig aldri vært brukt av andre enn soldater, og har nok aldri blitt solgt i en vanlig butikk. Men det er lov å ha drømmer. Drømmer som bare vagt blir oppfyllt etter en hel søndag på photoshop. Men det er i alle fall en god start. Og når det kommer til en ekte uniform på ektemannen min, skal det siste ordet bli mitt. Amen.

Stella

2007-07-19T10:36:00.001+02:00

Jeg har fått en liten hund. Hun heter Stella og er en Dvergpinschervalp på litt over 10 uker. Hun har bodd hos oss i over en uke nå. Hun er helt fantastisk og har snudd livet vårt på hodet!! Det er så gøy å ha henne i familien:) Hun er søt, tøff og veldig smart. Bare sjekk ut bloggen hennes: www.avitastella.blogspot.com

Vips, så er jeg her igjen!

2007-07-16T12:19:00.000+02:00

Mye har hendt siden sist, la meg begynne med ferien. Vi har vært i London, Nice, Gordon og Cannes og har mange nye bilder på minnekortet. Her får du noen ord og bilder:

LONDON:

Det kjipeste:

Været

Folkemengden i gatene (17.mai tendenser)

Terrorfrykten

Toalettstandaren på puber

Overdrevent høflige mennesker

Sikkerheten på Heathrow

Det beste:

Ingen sandstrender

Shoppemulighetene

Stemningen og sjelen på puber

Kjempeherlige mennesker

Sikkerheten på Heathrow

Familie

Her er brødrene Campbell (det mangler en bror på bildet)

NICE:

Det kjipeste:

Menneskene (bortsett fra to vi ble kjent med, men de var fra Irland og Korea)

Strendene (Kjedelig å sole seg)

Prisene

Kebabene

Servicen

Det beste:

De ferske baguettene

Strendene (Morsomt å bade)

Været

De små butikkene

Minnene (Var der for to år siden)

Gamlebyen

Utsikt over Nice

I Nice ble vi kjent med et vennepar som tilbød seg å ta oss med på en tur til Gordon og Cannes. Det ble litt av en dag.

GORDON (fjellandsby)

Her var det ingenting som var kjipt, bortsett fra veien opp dit. Svingete veier oppover høye fjell, uten autovern, er ikke noe jeg kommer til å huske med glede. Men da vi kom fram, skjønte jeg at det var verdt "risikoen". Den gamle fjellandsbyen med de små butikkene og den himmelske utsikten er noe jeg aldri ville vært foruten! For en drøm.

På fjelltoppen til venstre ser du Gordon

Her er en restaurant vi spiste på i Gordon (her hadde vi utsikt over en skogbrann i det fjerne)

Så bar turen videre til CANNES:

Nå har jeg fått nok av kulepunkter og stikkord, så la meg heller fortelle. Dette var en meget snobbete by, med mange silikonfylte mennesker, kjempedyr is og store Yacht-båter. Bygningen der filmfestivalen holdes, var forresten en skuffelse. Det var ikke så veldig glamorøst. Det så faktisk ut som et norskt kommunehus! Turen langs kaia var underholdende. Vi ble vitne til en narko-razzia på en av snobbebåtene. Jeg hadde desverre ikke nok guts til å leke paparazzi.

Kanskje vi skal kjøpe en Yacht?

...............

Vi dro tilbake til London etter fem solfylte dager i Frankriket. Der tilbrakte vi resten av vår utlandsferie. Vi reiste tilbake til Norge tidlig en mandag morgen, for å tilbringe den siste ferieuka hjemme. Det var ikke så verst det heller. Vi har nemlig fått et nytt familiemedlem som jeg skal fortelle om en annen dag.

Good day.

Konen som ikke kunne lage mat

2007-05-31T14:56:00.000+02:00

Det var en gang en kone som ikke laget mat,
Ikke var hun evneveik, og ikke var hun lat,
Hun kunne både støvsuge, sy og stryke klær.
Men når det kom til middag, var hun bare til besvær.

Og akk, hun hadde prøvet med kokebok og alt
Men hver gang hun forsøkte, var det noe som gikk galt
Nei, hun hadde ikke evnen til å lage middagsmat
Det eneste hun kunne, var å hakke litt salat.

En dag var hun bestemt på gjøre det med stil
Hun skulle lage kjøttkaker, med det som hørte til
Mamma var på tråden og det skulle bli så bra,
Om hun bare fulgte oppskriften og de råd som mamma ga

Hun var livredd for potetene og sausen var et kav,
og kjøttkaker med stil ble det ikke noe av,
men maten ble servert og som du sikkert nok forstår
Var det tårer på potetene og saus i hennes hår.

Nå gikk det noen uker før hun atter prøvde seg,
Hun ville lage pizza, men laget ikke deig.
Så hun kjøpte grandiosa, som så mange ganger før,
For hun ville lage mat, slik som andre koner gjør

Den første ble for rå og den andre den ble brent
Hva som skjedde med den siste, er faktisk ikke kjent,
Ja, konen hadde prøvet, og feilet nok en gang
Og det endte med at middagen ble spist på restaurant

Nå har du kanskje gjettet at den konen det er meg,
Om jeg ber deg hjem på middag, må du høflig takke nei
Nei, jeg kan ikke koke, jeg har frasagt meg den plikt
Men jammen er jeg god på å rable ned et dikt!

Victoria 31.05.07

Stella

2007-05-22T22:30:00.000+02:00

Det er avgjort. Vi skal kjøpe oss hund. Dvergpinscher. Det skal være en tispe og hun skal hete Stella. Vi var på besøk til henne for et par uker siden. Da var hun nyfødt, nå er hun litt større, men fortsatt bitteliten. I dag kjøpte vi halsbånd, turbånd, tannbørste, tannkrem, hundefòr og leker. Det gjenstår fortsatt en del shopping til babyvalpen vår. Men kjoler får hun ikke. Stella er nemlig en liten tøffing. Ingen kødder med Stella. Her er bilde av henne eller søsteren hennes (litt vanskelig å se forskjell så tidlig.)

link

2007-05-18T08:54:00.001+02:00

Siden jeg var mer kreativ på denne tiden i fjor, er hele denne setningen en link til 17 mai-diktet jeg skrev for et år siden.

Å løpe etter bussen

2007-05-14T09:17:00.000+02:00

I dag rakk jeg så vidt bussen. Jeg måtte løpe så fort jeg kunne for å ikke miste den. Jeg løp helt til døra lengst frem, og selv om den var stengt for å kjøre, ble det åpnet for meg. Da jeg steg inn, fikk jeg et lite grynt fra sjåføren. ”Du må ikke komme så sent, neste gang får du komme tidsnok!” uttrykte han lettere irritert. Jeg smilte og gikk for å sette meg. Han hadde et poeng. Som den trofaste brukeren av kollektivtransport jeg er, har jeg ofte tenkt over saken. Hver gang bussen venter og slipper inn andpustne mennesker som står og hamrer på dørene, kommer alle passasjerene noen sekunder senere fram dit de skal. Sekunder baller på seg og blir til minutter – og vips! Så er bussen forsinket. Og hvem får skylden – jo den snille bussjåføren som har plukket opp heseblesende forsentkommere på de ulike stoppene. De samme menneskene som klager over at bussen kjører fra folk som kom fram til døren i det bussen skal forlate busstoppet, blir like sure over at bussen er forsinket. Det eneste de trenger å gjøre er å legge sammen to og to, og de vil få fire. Dette kommer i midlertidig ikke til å skje. Så lenge bussen eksisterer, vil folk gjøre et tappert forsøk på å komme med, selv om den har lukket døren for å kjøre videre. Jeg også. Det er bare to ting man må huske. Det er lov til å bli sint når du ikke blir sluppet inn – men bli ikke sint på sjåføren, han gjør jobben sin. Skyld heller på universet, klokken, uflaksen din, eller deg selv – som ikke klarer å beregne tiden riktig. En annen ting sånn helt til slutt. Om du blir sluppet inn i siste liten, så skader det ikke med en liten takk, eller et smil til sjåføren. Det synes i alle fall jeg er på sin plass.

Gøy på landet

2007-05-08T21:51:00.000+02:00

Det var deilig å være på landet. Friskere luft, stillere. Først var jeg i Møstavågen, min vakre barndomsbygd. Så dro mamma, pappa og jeg til Smøla for å tilbringe resten av tiden i feriehuset deres. Snakk om bortistua! Og så idyllisk! Det var som å reise tilbake i tid og leve som en velstående pike på attenhundretallet. Jeg måtte ta et par bilder for å dele dem med andre. Det var så bra. Bare se her:

Her er bortistua og stabbueret

Hvitveis - et sikkert vårtegn

Frokost på kjøkkenet

Mine elskede foreldre nede ved sjøkanten

Vårdikt

2007-05-04T16:36:00.000+02:00

Nå er jeg i Møstavågen, på besøk hos mine fantastiske foreldre:) Det er mye gøy å finne på PC'n til pappa, som f.eks gamle dikt og noveller jeg har skrevet. Jeg kom over et vår-dikt som passer fint i Mai. Her er det...

Vårdikt

Det merkeligste tegn på vår,
er den stille lykke,
som finner vinterens åpne sår,
og leger den stykke på stykke.

En dag vil lyset vekke deg,
og stryke deg over pannen,
og våren skal nok lure deg,
til å tro det var en annen.

En annen tanke, en liten drøm,
vil vårens varme gi,
dens glede er intens, så vakker og øm,
og flyter over av lys poesi.

Igjen vil den komme som svar på en drøm,
våren, den unge, den kommer!
som alltid er den lykkelig, gavmild og skjønn,
og vitner at snart er det sommer!

Victoria 03.04.01

Post fra Amerika

2007-04-30T09:10:00.000+02:00

For ca tre måndeder siden, gjorde jeg noe som var helt nytt for meg. Jeg skrev et fanbrev og sendte det til en skuespillerinne i Amerika. Du kjenner henne sikkert igjen på bildet ovenfor; Leah Remini, eller "Carrie" fra Kongen av Queens. En dag satt jeg og kjedesurfet på nettet og kommet inn på en av hennes sider. Der stod det at hun leste all fanmail selv, og svarte alltid. Hmm, tenkte Victoria da, hvorfor ikke sende henne et lite brev. Jeg skrev bittelitt om meg selv og hvorfor jeg likte serien. Jeg klistret også på et lite bilde av meg, fordi jeg synes det er gøy at hun også har sett meg. På fredag fikk jeg svar!! Jeg skal henge opp bildet i baren på stua. Og jeg kommer nok alltid til å kaste et blikk på det mens jeg ser Kongen av Queens.

Jeg hater syklister II

2007-04-23T08:37:00.000+02:00

Fredag ettermiddag på vei hjem fra jobb ble jeg vitne til at en syklist kjørte på en bil bakfra. Det som skjedde var at bilen stoppet for rødt lys, men syklisten var uoppmerksom (og holdt ikke pålagt avstand) og kjørte dermed rett inn i bakenden på den lille svarte golfen. Jenta i bilen ble sinna, så hun kjørte til siden, gikk ut av bilen for å ta en alvorsprat med syklisten. Det hadde oppstått en stygg bulk, men dette synes ikke syklisten hadde noe å si, og hvorfor skulle han legge ut? Han var jo tross alt ikke en bilist og hadde ikke forsikring. Dessuten kom det nok ikke på mer enn et par tusenlapper. Jenta fnøs og krevde pengene, det var jo tross alt han som hadde kjørt inn i hennes bil med den stygge sykkelen sin, alt hun gjorde var å stoppe for rødt lys! Det ble ikke mer bråk og jeg tror nok de løste det. Jeg håper for alles skyld at denne syklisten i det minste bruker hjelm i fremtiden...og sykkelfeltet, om det ikke er for mye å be om. Ja, det var faktisk et sykkelfelt der. Jeg skal ikke si mer.

Mens sana in corporo sano

2007-04-20T12:26:00.000+02:00

utrykket stammer fra det gamle Hellas. En sunn sjel i et sunt legeme. Nå har jeg bestemt meg for å gjøre som de gamle grekerne. Fokusere mer på å bli sunnere. Utenpå og inni. Som mange andre, trenger jeg å ta en liten oppussing før sommeren. Her er noen punkter jeg skal følge til jeg blir lei eller finner på noe bedre:

Fem om dagen skal være et minimum (og da snakker jeg om frukt og grønt, ikke antall glass vin).
Mindre karbohydrater og mer proteiner
Mer vann
Jeg skal alltid gå av bussen noen stopp før jeg egentlig skal av
Løpe i trapper, ikke gå
Spise mindre brød og mer salat

Når det gjelder sjelen...

Lese bibelen minst to ganger i uka
Ikke droppe aftenbønnen
Ikke la meg irritere så fort (f.eks av hvitløksånde, folk som presser seg inn på bussen før jeg går av, syklister, gamle damer som sniker i køen)
Lytte mer til Barbra Streisand og Shirley Bassey
Ringe vennene mine oftere
Titte mindre på TV

Noen som har flere gode forslag?

Når ble det kult å digge Dolly Parton??

2007-04-17T11:21:00.000+02:00

Det lurer jeg på. Jeg kan fortsatt huske at folk lo av meg da jeg sa at hun var en av mine favoritter. Folk nektet å tro at det var Dolly som hadde skrevet "I will always love you", og "Jolene" hadde ingen hørt om, selv om den var en stor hit flere år før folk på min alder var født. Jeg kom meg gjennom puberteten med god hjelp av Dolly. Ikke bare ble jeg inspirert av klesstilen, musikken satte også preg på meg. "Slow dancing with the moon" var en sang jeg ofte hadde i walkman'en da jeg snek meg ut i skogen, eller ned til fjæra på natta.

Men jeg elsket Dolly Parton på dagen også. Og gjett om jeg fikk jeg høre! Dolly Parton var for amerikanske lastebilsjåfører og bondefolk. Jeg burde skjemmes.

Det var før.

Nå har Dolly Parton blitt et "must". Det har blitt kult å digge countrydamen med de store puppene og den søte stemmen. Tv2 har vist innslag med punkedamer som synger og spiller sin favoritt Dollysang så det klirrer i piercingene. Rockeband synger coverlåter og plutselig kan alle "Jolene." Jeg har siden tidlig på nittitallet hatt store problemer med å finne Dolly Parton- kassetter og cd'er. Nå finnes det Greatest Hits i annenhver hylle på Platekompaniet og Free Record Shop. Musikken hennes spilles på utesteder og ingen reagerer.

Hva har skjedd? Har normenn blitt mer åpne? Har alle normenn blitt mer åpne på èn gang? Er dette ekte kjærlighet? Jeg vet ikke, men aner ugler i mosen. Dessuten likte jeg mye bedre å ha Dolly for meg selv.

Jeg tror neppe det kommer til å skylle en Barbra Streisand-bølge over tøffmusikk-norge. Det er selvsagt fantastisk om folk får øynene og ørene opp for henne også. Bare husk at hun er min.

Jeg hater syklister!

2007-04-13T09:44:00.000+02:00

Ja, jeg hater syklister. De plager både bilister og fotgjengere, og eier ikke folkeskikk. De er en egen rase. Jo, jeg har en del snille og smarte venner som sykler, ja, det er en del fornuftige mennesker med sykkel i skuret. Problemet er når de setter rompa si på sykkelsetet. Det er da forvandlingen skjer. La oss late som om jeg (mot all formodning) er ute å sykler. Her er tankene som popper inn i ørene:

Her er det et sykkelfelt. Skal jeg bruke det? Nei...jeg tror jeg heller sykler så sakte jeg kan foran den bussen der. Håper det er mange utålmodige busspassajerer som allerede er for sent ute til jobben. Eller... jeg kan jo bruke fortauet og plage fotgjengerne! Det er kjempegøy. Der kan jeg sykle så fort jeg kan, og om jeg er heldig og treffer noen, får jeg stjerne i sykkelnerdboka mi! Nå skal jeg krysse veien. Da må jeg bruke fotgjengerovergangen. Nå må jeg trå så hardt jeg kan slik at jeg fyker uti veien og gir bilistene et skikkelig støkk!

Noen bilister, busspassasjerer, fotgjengere eller t.o.m syklister som sitter og nikker?

For norges sikkerhet, har jeg opprettet noen få, men essensielle sykkelvettregler:

Bruk hjelm. Det ser himla dumt ut, men om jeg kjører deg ned fordi du har bestemt deg for å irritere meg, så er det kjipt om du knuser skallen din og jeg får skylla.

Bruk sykkelfeltet og hold deg der. Finns det ikke sykkelfelt, får du bruke fantasien, men ikke la det gå utover andre mennesker.

Vær oppmerksom når du sykler på fortauet. Det tilhører først og fremst fotgjengerne. Om du kommer i full fart bak meg, er det ikke sikkert jeg hører deg når du plinger febrilsk i den dumme klokka di. Jeg er nemlig mye mer interessert i å nyte Barbra Streisand på walkmantelefonen min, enn jeg er i å lytte etter eventueller syklister som ikke har tenkt å bremse.

Ikke sykkel midt i veien, foran bilene. La meg opplyse om at bilene i 2007 har et litt større farts-potensiale enn hjulstanga di.

Når du skal krysse et overgangsfelt (uten traffiklys), vennligst stig av sykkelen din og SPASER over til den andre siden av veien. Bilister er nemlig ikke synske.

Bruk lykten din når det er mørkt, du er ikke selvlysende. Du og den dumme sykkelen din kommer IKKE til å kle panseret mitt.

Om noen er interesserte, finnes de offesielle sykkelvettreglene fra Vegvesenet her.

La meg avslutte med å foreslå å prøve dette sykkelspillet fra Vegvesenet

Hjemme igjen

2007-04-12T10:24:00.000+02:00

Lee (Gudfaren) med Loui ..........Jake i Chealse-drakt............... Ella, meg og Loui (stolt gudmor:)

Som du ser ble påsken feiret i London nok en gang. Det ble som vanlig en god del shopping, familiegjenforening, pubrunder og t-baneturer. Jeg tror nok aldri jeg blir lei av den byen.

Når det gjelder her hjemme, er vi snart ferdig med fiksing og triksing med leiligheten vår, så snart vanker det innbydelser til innflytningsfest og hage/grillparty. Inntil da blir det fortsatt litt snekkring, tapesering (!), Maxbo- og Ikeabesøk.

Ellers har også jeg skjønt greia med Facebook og har blitt hekta. Så, kom alle sammen bli med!!

...siden sist...

2007-04-04T09:36:00.000+02:00

Noen har jobbet...

Noen har hatt det gøy (Tonje har vært i OSLO!!!

....

Noen har fått større mage...

Noen har fått seg vest

Noen har forlatt meg igjen (Tonje, kom tilbake til OSLO!!)

Noen har fått påskeegg fra Pascal

Fredagsteksten

2007-03-30T14:38:00.000+02:00

Rice and Curry (Dr.Bombay)

My uncle in Bombay

He is very nice

When he's on holidayI

take his field of rice

And open up a store

Like many times before

The best that's found in Calcutta town

Hurry Hurry HurryBuy my rice and curry

Buy my rice and curry

So Hurry Hurry Hurry

Hurry Hurry Hurry

Buy my rice and curry

Buy one for two

Special price for you

I think I have a problem

I really don't know why

I never have a customer

Who wants to come twice

Although I guarantee

My secret recepie

The best that's found

In Calcutta town

Hurry Hurry Hurry

Buy my rice and curry

Buy my rice and curry

So Hurry Hurry Hurry

Hurry Hurry Hurry

Buy my rice and curry

Buy one for two

Special price for you

Oh wey oh

Curry nam nam

Curry curry curry nam nam

Oh wey ohCurry nam nam

Curry curry nam nam Curry curry

Oh wey oh

Curry nam nam

Curry curry curry nam nam

Oh wey oh

The rice is little sticky

And so I got a clue

GOD HÆLG!!

...og så en dag kom Agatha til meg

2007-03-30T09:44:00.000+02:00

Jeg har gjort en ny oppdagelse. Da jeg var i India hadde jeg alt. Bortsett fra noe å lese på da jeg brunet kroppen min i sola. Dette gjorde meg midlertidig til en frustrert frue, men en dag skjedde mirakelet. Jeg satt i resepsjonen med min mann, da jeg lot øynene falle på en bokhylle som sto litt malplassert mellom noen eksotiske planter og rottegift. Jeg snek meg bort for å undersøke saken nærmere og skjønte fort at det var bøker lagt igjen av turister (sannsynligvis for å gjøre kofferten lettere ved hjemreise).

Det var stort sett pocketbøker på tysk, tjekkisk, finsk og svensk. Jeg søkte gjennom lefsene i håp om å finne en på norsk eller engelsk. Dette var håpløst. Men som en tidligere (og fortsatt litt) Caroladyrker, er svensken min ikke så værst. Jeg plukket ut noen Barbara Cartland og noen av hennes "medsøstere", men jeg må innrømme at dette ikke fristet noe særlig. Jeg holdt nesten på å legge hele hylla og pocketfillene bak meg, da en gul rygg nesten lyste mot meg. "Döden på Nilen - Agatha Christie" leste jeg. Hva visste jeg om Agatha Christie og hennes forfatterskap? Jeg visste at Marit storesøster hadde lest en del (og hun har god smak). Poirot har alltid vært den beste krimen vist på TV. Så hvorfor ikke...

Jeg leste de første linjene i boka og ble fanget. Jeg leste på stranda, på do, på senga, da vi ventet på mat på resturanter (det kunne ta opp til 45 min), på taxiturer (kom godt med da jeg ellers ikke turte å se noe annet en innsiden av øyenlokkene mine).

Det tok meg tre dager å fullføre den.

Jeg er klar for mer og enda mer og enda mer enn det. Hun er fantastisk. Hun er Agatha Christie. Og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg har ti av bøkene hennes i hylla mi. Minst.

Jeg har blitt tægga!!

2007-03-29T08:32:00.000+02:00

Lotte har tægga meg!!!

Dette er greia:

Ofrene for tæggings skal skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å skrive denne retningslinjeinfoen sånn som jeg driver med her nå. Deretter tægger vedkommende seks nye og lister navnene deres opp nedenfor. Finishen er å legge igjen en kommentar på bloggene til hver av de heldige utvalgte, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tægga dem for mer informasjon.

Jeg svelger stort sett alltid tyggisen.
Jeg er avhengig av å snakke med mamma (minst en halv time) hver dag, ellers blir savnet for stort.
Jeg mistet den siste melketanna på videregående
Jeg ble så provosert da jeg så "DaVinci koden" at jeg begynte å grine
Hver gang jeg har hvert hos mamma og pappa i Møstavågen, bruker jeg å si farvel til fjellene og trærne på engelsk og norsk.
I en periode mens jeg bodde i Kr.sund, sminket jeg på meg blåflekker, sår og sverdskader på halsen før jeg gikk på butikken.

Jeg kunne nok ha tidoblet denne listen, men det får være grenser på å utlevere seg selv(noe jeg i grunnen er litt for god til). Nå skal disse tægges:

(de tre siste har allerede blitt tægga av, men jeg kjenner ikke så mange bloggere og disse har ennå ikke gjort noe med utfordringen)

Eventyret i India

2007-03-26T10:09:00.000+02:00

Hvor skal jeg begynne? Etter to uker i India blir man litt forvirret. Dette er merkelige faktorer i det norske samfunn som kan gi enhver stakkars indier store og små kultursjokk.

Stillheten

Fortau

Bilene tuter ikke for hver forbikjøring og sving.

Sikkerhetsbelter

Du kan spise maten din uten selskap av 200 fluer.

Hvorfor går hundene i band, og hvor er skabben?

Det koster mer en 200 kroner for en helkveld på restaurant inkludert vin, forretter, hovedretter og desserter for to.

Restaurantene spiller ikke den samme musikken 24/7

Kua har ingen rettigheter

Du får ikke smykker, sprit, tatoveringer, lamper, sko, tapet, massage og telefoner på en og samme butikk.

Madrassene er firedobbelt så tykkere enn normalt
Det er dopapir på alle toalett
Det er ikke strømbrudd fem ganger daglig.

Du kan gå helskinnet gjennom handlegaten uten at selgere prøver å rive av deg armer og ben.
I Norge koster det 120 kr å ta taxi i 10 min. I india betaler du det samme for 9 timer...

India var fantastisk! Vi kommer definitivt til å dra tilbake. Menneskene var herlige, jungelen var mystisk, stranden var uendelig, apekattene var sjarmerende, vannet var varmt og prisene var latterlige. Her kommer bildene.

Vi bodde på Paradise Village. Det var et nydelig område med restauranter, svømmebasseng, indisk massage og en herlig strand 5 min unna.

Svømmebassenget ved hotellet...

Tirsdag 13.03 bestemte vi oss for å leie et telt på Cola Beach. Vi hadde lest om stedet i Star Tour katalogen og vi gav etter for fristelsen. Her er reiseselskapets beskrivelse av strandet og la meg legge til at den var meget korrekt!

Cola Beach:

Har du noen gang drømt om å komme til en fantastsik hvit og nesten øde strand? Å ligge i skyggen i en hengekøye mellom to palmer med en bok i den ene hånden og en drink i den andre - bare du, roen og harmonien. Etter den fantastiske solnedgangen tennes det et bål mens en trubadur fremfører velkjente melodier. Morgenen etter våkner du i et stort telt med dusj- og toalettavdeling, og kanskje du får øye på delfiner ute i det blå havet. Det finnes en strand i Goa som passer til denne beskrivelsen. Den er privat og utenforstående får ikke oppholde seg her - bare du som har bestilt utflukten!

Vi tok buss i to-tre timer på vanvittige kronglete, humpete, svingete og livsfarlige veier eller bedre beskrevet; stier. Da vi trodde at veien ikke kunne bli smalere og lengre inn i ingenstedsland, ble vi kastet inn i nye Indiana Jones-terreng. Da jeg trodde jeg skulle dø, stoppet bussen og vi var framme. I paradis.

Her er teltet vårt.

Her er stranden vår

Life is good...

15 mars hadde jeg bursdag. Aldri har jeg fylt år på en så varm dag. På dagen koste vi oss ved bassenget

På kvelden tok vi pause fra den Indiske maten og dro på FIESTA. Det må være den mest romantiske restauranten jeg noensinne har vært på, og maten var god!

Fredag 16 mars reiste vi til Dudh Sagar for å oppleve Indias nest høyeste vannfall. Vi tok først taxi i over to timer (og det er ganske modig, skal jeg si deg!), så ble det en guidet JEEP tur gjennom jungelen (gjennom elver og "uframkommelige" veier) i 40 min før vi var nesten framme. Vi gikk til fots i 10-15 min (forstatt gjennom junglen) til vi kom fram til vannfallet.

Det var så idyllisk at man kunne få tårer i øynene. Men vi måtte i stedet le da det poppet opp apekatter på alle kanter. Vi fikk mange nye venner, og ble selvsagt meget populære da vi delte ut bananer og druer til store og små.

Og jeg måtte selvsagt ta et forfriskende bad i vannfallet!

På turen hjemover foreslo taxisjåføren å svippe oss innom en krydderplantasje. Hvorfor ikke?

Jeg visste jo ikke hvilken bro vi måtte krysse for å komme dit...

Det var kanskje verdt å få en guidet tur blandt krydder og trær - men den brua!!! Jeg følte at de tynne plankene skulle svikte under meg og jeg var livredd for å falle ned i det brune vannet med slanger. Men bak meg var det en gedigen elefant og foran meg lå det flere eventyr, så jeg hadde nesten ikke valg.

Se bare her...

En kveld var vi på markedet. Det var masse farger, røkelse, hippier, ivrige selgere, tom mennesker som begynte å pirke i øret ditt for å lete etter ørevoks (der gjør de alt for penger)!

Ellers badet vi, kjørte rundt med taxisjåføren vår, dro på båttur, ble kjent med både norlendinger, skotter og innfødte. Vi våknet hver morgen med nye myggstikk, madrassene var litt mykere en avispapir, vi fikk besøk av kakerlakker og firfisler og maur. Det var strømbrudd

5-6 ganger om dagen (sånn er det i hele Goa!) All mat smakte likt. Vinen også.

Men oi oi oi, for en herlig tur! India innfridde de fleste fordommer og det synes jeg var helt fantastisk! Jeg anbefaler på det VARMESTE å ta seg et par uker. Jeg har kontakter der nede og jeg lover at det blir en opplevelse.

Ellers er det selvsagt godt å være hjemme også. Jeg gleder meg til å møte alle kjære venner:) Jeg har mer og fortelle og flere bilder å vise. Og selvfølgelig må vi måle brunfarge...

I dag er det vår...

2007-03-01T08:43:00.000+01:00

I dag tidlig, da jeg gikk til bussen, oppdaget jeg hvor lyst det har begynt å bli om morgenen. Da kom jeg på at det er 1 mars i dag, det er vår! Men når jeg ser ut av vinduene i skrivende stund, er det likevel ganske grått alikevel. Hvert år håper jeg det skjer noe magisk over natten mellom februar og mars. Jeg har alltid blitt like skuffet. Sannheten er at jeg har grått mange tårer i forbindelse med bursdag og dårlig vær. En gang på nittitallet ble hele feiringen utsatt pga. snøstorm. Det var ikke særlig gøy å sitte innestengt som fersk niåring å innse at slaget var tapt fordi vinteren ikke ville slippe taket. Jeg følte meg heller ikke som vårbarn på sjuårsdagen min 15 mars 1988 da jeg trynet på min splitter nye "rosa diamant" sykkel, pga. is på veien. Jeg grein og pappa filmet.

Jeg får lyst til å grine nå også. Det er så innmari dårlig gjort av vinteren å drøye så lenge. Den har liksom ikke vett til å forsvinne. La oss håpe på et mirakel til neste år...

Et dikt til ettertanke

2007-02-23T14:10:00.000+01:00

Da er det atter fredag, og tid for en ny tekst. Denne gangen har jeg valgt et av mine favorittdikt, skrevet av en av mine forfatterfavorittere, Jens Bjørneboe.

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:

"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"

Hvem er et menneske, som ikke vet

At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:

Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!

Jeg håper Gud i himmelen vil si:

Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.

Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:

Hva en har syndet, har vi alle gjort!

Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.

Vår egen store skyld er alt vi har igjen.

Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.

Ti det var skjensler alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.

Og vi ble mordere den samme kveld.

Man handler blindt. Man er i beste tro.

Mens man er rød til albuen i blod!

I våre hjerter der loven er lagt,

Og hver en tøddel av den står ved makt.

Alt står som onde bilder fra en rus:

Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:

Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!

Hvem er et menneske som ikke vet:

Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:

Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

(av Jens Bjørneboe)

Hekta på krig

2007-02-22T14:54:00.000+01:00

Sean Bean som Richard Sharpe--------------------------- Ioan Gruffudd som Horatio Hornblower

...og da snakker jeg om Napoleonkrigen.

Denne uken har Lee og jeg sett hele serien med HORNBLOWER, som handler om hvordan tøffe engelskmenn banket ekle franksmenn og spanjoler (med overlegen seier) på sjøen. Jeg fikk ikke nok av krigen, så i dag bestilte jeg hele SHARPE serien, hvor engelskmennene overvinner Napoleons menn på bakken. God save the king!

Sirkusmusene

2007-02-21T15:44:00.000+01:00

I et rødt hus i skogen, et menneskehus,
Bodde en Frue med redsel for mus,
De kravlet i veggen og bråkte om natten
Og skremte både Fruen og katten

*

Vi er sirkusmus, sa Kryll til sine aspiranter,
Og en dag vil mus besøke oss fra alle landets kanter,
Men vi må trene hardt og godt og uten protester,
Og la meg bare minne om at øvelse gjør mester.

Når det kommer til mat så vet dere godt,
At vi holder oss borte fra alt som er blått,
Det er gift som er satt ut av Fru Ingeborg,
For å ha mus i sin vegg er hennes store sorg.

Lille Pernille hadde et sjeldent gehør
Men var stum og blind og veldig døv,
Hun satt på første rad og nikket i takt
Men hørte ingenting av det Mr. Kryll hadde sagt.

Nettene kom og det var hardt å trene,
Pernille var flink, men var mye alene,
Når de andre kranglet og ikke øvde mer,
Spilte Pernille drømmende på sitt klaver.

Premieren ble holdt ut i mai en gang,
Publikum ble mottatt med parader og sang,
Det var det beste sirkus laget av mus,
I de populære veggene, i Fru Ingeborgs hus

Det var Pernilles tur i siste seanse,
Hun fortryllet alle med sin sjeldne eleganse
Da Kryll skulle kunngjøre at hun var døv og blind,
Var det noen som ropte ”FORSVINN FORSVINN!”

Det var Fru Ingeborgs mann, en danske med bart
Og musene forduftet i en veldig fart,
De løp ut i skogen, de pilte av sted,
Men ingen passet på at Pernille kom med.

En minnestund ble holdt for å ære Pernille,
Den var sorgtung og dyster, men vakker og stille,
Vi er sirkusmus, sa Kryll med en skjelvende munn,
Men sirkus blir det ikke på en meget god stund.

Men musene kunne ha spart seg sin smerte,
Om de visste at dansken hadde et hjerte,
Og da Fru Ingeborg hørte musa spille,
Ble hun glad i musikken og lille Pernille.

*

I et rødt hus i skogen, et menneskehus,
Er en lykkelig frue og en lykkelig mus,
Om du besøker det huset og sitter helt stille,
Kan du også høre en sirkusmus spille.

Victoria 21.02.07

Gratulerer med dagen, Kong Harald!

2007-02-21T09:55:00.000+01:00

I dag er kongen vår 70 år. Har du hørt på radio i dag, så kan det hende at du hørte min stemme som fortalte hva jeg syntes om Kong Harald. Jeg kjenner ham ikke så godt, så jeg fokuserte likesågodt på vårt felles stjernetegn; fiskene. Dette syntes journalisten var gøy, og jeg fikk sjansen til å synge bursdagssangen.

Her er kanskje noe du vil synes er gøy, litt uhøytidlig tøys om fiskene.

Du har en livlig fantasi, og innbiller deg ofte at du blir forfulgt av Kripos for skattesnusk, hjemmebrenning eller blotting. Du har liten innflytelse på dine venner, noe som nok skyldes tvangstankene dine om at alle andre er bedre enn deg. Du mangler selvtillit, og er generelt ei pyse. Mennesker født i fiskene drikker og røker mye, og piller seg i nesen så fort sjansen byr seg.

Ta en potet

2007-02-16T14:49:00.000+01:00

det er slutt på Fredagsbildene her på bloggen. Men her kommer noe nytt. Fradagsteksten! Det blir enten en sang/dikt/sitat...enten noe fra meg eller noe som er skrevet av en annen skapning. Her er en sang jeg liker, om noe jeg ikke liker:

Ta en potet

Fra Portveien 2

Ta en potet!Ta gjerne fire, ta åtte ta alle!

Ja, ta en potet!

Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,

men ta en potet!

Er du litt lei deg,

litt trist og litt trett?

Har du forspist deg,

på søtt eller fett?

Sååå,Ta en potet!Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle,

ja ta en potet!

Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,

men ta en potet!

Hvis du vil vokse,

hvis det er ditt mål,

og bli en kjempeee,

med arrrmer av stååål

sååå, ta en potet!Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle,

ja ta en potet!

Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,

men ta en potet!

skal du ha selskap,

da gir du hver gjest

bare poteter,

for da blir det fest!

Sååå,Ta en potet!Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle,

ja ta en potet!

Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,

men ta en potet!

Ta en potet!Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle,

ja ta en potet, potet, potet!

Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,

men ta en potet!

Alle hjerters dag

2007-02-14T10:31:00.000+01:00

I dag er det alle hjerters dag, eller Valentine's day om du vil. Dagen der elskende hjerter anstrenger seg ekstra for å vise sin kjærlighet til mannen/kvinnen i sitt liv.

Det er delte meninger om valentine's day. Enkelte mener det er en komersiell dag som kvalmende metter buttikkenes store pengeappetitt, og at det er en god grunn til å boikotte hele dagen. Selvfølgelig blir også denne dagen kommersialisert, slik som julen, påsken osv, men jeg synes ikke det er en god nok grunn til å boikotte kjærlighetsdagen. Andre mener det er tull å sette av èn dag for å vise kjærlighet, når det er noe man bør gjøre hver dag. Jeg er helt enig i at man alltid bør anstrenge seg for å vise sin kjærlighet til de man er glad i, men selv om denne dagen setter kjærligheten i fokus, trenger man ikke automatisk å begrense seg resten av året! Det å feire jul begrenser jo ikke mennesker å gå i kirken en hvilken som helst annen dag, og det samme prinsippet gjelder her.

Vi har også de som gruer seg til Valentine's day fordi de er single. Dette er kanskje det dummeste argumentet. Hallo - dette er en ypperlig anledning til å be noen på date, eller sende en valentinehilsen til en man har et godt øye til! Og hvem vet - kanskje man selv får et hyggelig kort i postkassen?

Jeg oppfordrer alle til å gjøre det lille ekstra for sin kjære i dag, men glem ikke kjærligheten i morgen og resten av året.

Happy Valentine!

Kjøkkenløs

2007-02-13T08:44:00.000+01:00

Nå er jeg lei av å ikke ha golv. Av å ta på meg sko for å gå fra stua og til do. Jeg er lei av avfuktingsmaskinen som står og durer 24/7. Jeg er lei av å leve uten kjøkken. Men det går bra. Jeg dør ikke . Man kommer langt på luft og kjærlighet. Dessuten ble vi helt ferdig med flyttinga i går kveld. Og DET er en lettelse. Det tror jeg Lee og Hallgeir (vår gode hjelper) kan skrive under på. I dag får vi kjøkken fra Ikea levert på døren, og flatpakkene vil bli parkert på stua inntil videre. Men av erfaring vet jeg at tiden går fort og snart kan jeg stå på kjøkkenet og bake brød, mens fuglene kvitrer utenfor vinduet. Snøen vil smelte og hagen vil være klar for vårstell.

Jeg gleder meg.

Håper tiden går fort.

I alle fall til leiligheten er klar.

Så kan tiden gå sakte igjen.

Til jeg sier ifra.

Jeg vil ha en liten hund

2007-02-06T15:41:00.000+01:00

Ok. Jeg har gitt opp håpet på å få en rottweiler. Men en hund må jeg nesten bare ha. En liten en, men ikke i Paris Hilton-kategorien. No way. Jeg har t.o.m vært på internett og surfet litt etter søte pelsdyr. Nei - det betyr ikke at jeg aldri skal ha barn, og ja - jeg vet det er mye ansvar. Men det er jo også mye kos og trim, og det er ikke å forakte. Nå gjelder det bare å få meg seg Lee på dette. Også må jeg ha noen som kan tenke seg å være "barnevakt" når vi skal på ferie. Noen som melder seg frivillige?

Jeg vil ha en liten hund, voff voff,
jeg vil ha en liten hund, voff voff!
Jeg tenker på hunden:
hver dag, hvert sekund,
jeg vil ha en liten hund, voff voff

Blokkfløyte for de fartsglade

2007-02-02T14:40:00.000+01:00

Jeg skjønner ikke hvorfor folk driver å kjører utfor veien hele tiden. Jeg fatter rett og slett ikke poenget. Er det så himmla vanskelig å la være da? Jeg har aldri kjørt i grøfta. Og hvorfor er jeg så flink til å holde meg på veien? Hemmeligheten er at jeg ikke kjører når det er glatt. Og om jeg absolutt må gjøre det allikevel, kjører jeg selvfølgelig så forsvarlig (det vil si ganske sakte) at bilen og passasjerene mine holder seg på veien.

Jeg er ikke så flink bak rattet. Jeg er en elendig sjåfør.Til tider kan jeg skape store nestenulykker og spektakulære farer i trafikken med min irriterende snegle-kjøring (kun på glatt føre). Det hender folk (les:menn) blir så full av frustrasjon at de kjører forbi meg og sklir uti grøfta, men det er ikke min feil. De får lære seg å kontrollere gassinga og tempramentet sitt og la grøfta være i fred. Kanskje de kan ta bussen i stedet og overlate vinterglatte veier til kvinner og hattekaller. Eller kanskje de kan lære seg å spille blokkfløyte?

God hælg.

Planter må vannes

2007-02-01T12:40:00.000+01:00

Det er en tid for alt. Dette er det tid for nå:

Å vanne plantene på jobben før de faller til gulvet
Å begynne å pakke, vi flytter til ny leilighet på søndag (om alt går etter planen)
Å ta masse sol for å bli brun og blid til Indiaturen
Å gå mange turer (vær så god, heng på!)
Å kjøpe en bok som er ren underholdning og ikke selvutvikling
Å skrive et dikt på engelsk
Å komme seg på et filadelfia-møte
Å komme seg til Belfry (har ikke vært der etter jul)
Å finne på noe helt nytt og kreativt å oppdatere denne bloggen med
Å lære meg alle hovedsteder i Europa på rams
Å slå Lee i Reiselyst og ellers alle andre spill

Livet er en musikal

2007-01-30T08:15:00.000+01:00

Det finnes en sang for en hver anledning, for en hver livsstiuasjon, for alle mennesker. Jeg føler meg priviligert som har oppdaget noe så underholdnende. Alt som skal til for å gjøre en t-banetur mer fargerik, er en walkman og litt fantasi. La meg gi et eksempel på sang og scenario. På min W810i (walkmanmobil) har jeg mange fine sanger - alt fra Jokke til Barbra S. I mellom der en plass finnes "det vakreste som fins" med Jahn T. Her er litt av teksten.

"Jeg har ofte gått og tenkt på hva det var jeg gjorde galt,

tenkt på alt jeg ikke fikk fortalt.

Det var så mye jeg ville gi deg, det var så mye jeg skulle ha gjort,

men tia gikk så alt for fort,

du er det beste som har hendt meg og det kjæreste jeg har...." osv osv.

(Vil du lese resten av teksten, gå hit og scroll nedover til du ser bilde av Jahn. )

Jeg hører altså f.eks på denne sangen og lever meg inn i teksten mens jeg iakttar f.eks en eldgammel mann som sitter litt lengere bak i vogna. Jeg ser for meg at det er hans ord til sin avdøde kone. Dette gjør både sangen og t-banevogna litt mer levende og jeg må i enkelte tilfeller skynde meg å skifte sang siden dette kan framkalle en tåre eller to i min øyenkrok. Som ofte "bruker" jeg flere personer rundt meg og ikke bare èn, for å unngå å glane på den samme personen - jeg vil jo ikke være uhøflig. Men dette funker også med glade sanger, som f.eks "Tomorrow" (jeg foretrekker Barbras versjon). Da kan det hende at fantasien løper løpsk og jeg ser for meg hele bussen eller folkene på gaten eller t-banevogna danse og hoppe og skli nedover trappegelendre som i en netcom-reklame. Da hender det jeg glemmer å gå av på riktig stopp, eller i verste fall gå på rødt lys.

Forstår du nå hva jeg mener med at livet er en musikal? Jeg har alltid brukt sanger til min egen livssituasjon. Alt fra forelskelse, kjærlighetssorg, pms til bryllupsplanlegging. Jeg er vel ikke den eneste som bruker musikk på denne måten er jeg vel?

Jeg tar selvkritikk!!

2007-01-26T15:20:00.000+01:00

Jeg har vært så elendig på å oppdatere bloggen min i det siste. Jeg lover - og denne gangen SKAL jeg holde det - å være flink pike over helgen. Kors på halsen, ti kniver i hjertet.
GOD HELG!!Jeg skal tilbringe min med mamma!!!!!

Siden sist:

2007-01-24T08:55:00.000+01:00

Først vil jeg love at det aldri igjen skal gå så lang tid før jeg oppdaterer. Ikke bra.

Anyway...Her er det som har skjedd siden sist.

Jeg har vært syk og elendig

Vi har vært i 30-års feiring hos Ole Christian (fetter Paul kom også…Jippi!!)

Vi har vært i leiligheten å fiksa.

Min kjære mann har vært syk, og de siste tre dagene har jeg pleiet min engelske pasient og servert ham bla. Campbell soup.

Spilledilla

2007-01-16T15:38:00.000+01:00

I går ble min elskede 27 år!! Oi oi oi, vi begynner å bli gamle. Skummelt. Vel, jeg er foreløpig kun 25 og det varer helt til mars. Anyway... I går fikk Lee to gaver av meg. Whiskey og et brettspill "Reiselyst." Jeg kjøpte det på Lørdag og det gir meg en glimrende mulighet til å berette at jeg var på ARK og holdt Lotte med selskap i fem timer. Det var stas. Jeg syntes spillet så gøy ut, og siden vi har spilt monopol og kortspill i overdrevne mengder i de siste månedene, syntes jeg dette var en fryktelig bra bursdagspresang, som også jeg kunne ha glede av.

I går kveld spilte vi i to tre timer. Gjett hva vi skal gjøre i kveld?!!

Jeg gleder meg til:

2007-01-12T14:48:00.000+01:00

* Å flytte inn i den nye leiligheten
* Indiaturen
* Å besøke Lotte på jobb i morgen
* Barbra Streisand kommer ut med sitt sekstiandre album
* Solvor får beibi
* Bursdagen min
* Å overraske Lee med hjemmelaget pizza i kveld
* Neste gang jeg møter Tonje
* Å se Jøa
* Å se bla. Dronning Elizabeth I og Ronja i himmelen
* Unn Kristin forteller meg at hun har fått jobben
* Neste helg for da skal vi feire Ole Christian
* Å leve resten av mitt herlige liv

Drikk mer melk! GOD HÆLG!!!

IKEA

2007-01-10T14:39:00.000+01:00

I går var vi på IKEA. Både på Furuset og Slependen. Ja, på samme dag. Jeg kjørte. Vi var der fra 17:00 til 22:00. Og siden de ikke hadde halvparten vi skulle ha, blir det nok ikke siste gang...

Ikke rot deg bort
Kanskje du blir bortført
Eller kanskje du finner en stol du liker
Alt er mulig på Ikea

Akkurat nå...

2007-01-09T15:35:00.000+01:00

...har jeg lyst til å springe barfot nedover en blomstereng i en lys sommerkjole...

Fredagsbildet

2007-01-05T15:49:00.000+01:00

...må nesten være fra nyttårsaften. Legg merke til lebestiften min
i ansiktet til Lee...Så sier han..."nok nå Victoria! Slipp meg" Men da blir det bare mere nussing!

Bare søl, men ikke så værst

2007-01-05T10:01:00.000+01:00

Victorias oppussingssang.

"Å male vegg det er slettes ikke lett,

resultatet blir så ujevnt og panna blir så svett,

nei kost og rulle og malespann,

er ikke noe for en røvermann."

Vel...nå er ikke jeg en en røvermann, men det var det eneste jeg kom på, siden jeg har stjålet torbjørn egners "å vaske seg det er slettes ikke godt..."-sangen fra kardemommeby.

Som du sikkert forstår har jeg malt. Jepp! I går stod jeg i saggebokse (som før var en strambukse- mens jeg forstatt pimpet Pepsi) og en gul tanktop (som jeg en gang kjøpte for 29 kroner på Vero Moda) og malte gjesterommet i vår nye leilighet. Jeg var der helt alene. Det var jeg som rørte malingen, tømte den i den dingsten man har maling i, og det var jeg som sørget for at den kom på veggen. Da Lee kom senere, spurte han; "Hva er det du har gjort?". Vel, jeg hadde gjort et forsøk, mitt beste. Men etterhvert som malingen tørket, var det ikke så ille alikevel. Vi malte et strøk til og vips, mye bedre. Ikke perfekt, men det er ikke jeg som skal ligge på det rommet uansett :)

Eventyrbryllup

2007-01-02T09:19:00.000+01:00

30 Desember var det eventyrbryllup på Tingvoll. Solvor var selvsagt prinsessen og Multi var prinsen. Det var et skikkelig romantisk bryllup med alle de viktige ingrediensene.

Vielsen var rørende og så utrolig vakker, og middagen (koldtbord(buffet) var deilig.

Familie og venner hadde så mye fint og si og så mye kjærlighet å gi, at det ble over 15 taler, men vi gråt og lo og var så hjertens enige med alt som ble sagt. Bryllupet hadde ikke blitt det samme uten Multis familie som bidro med sang, dans, musikkm taler og mat fra Kongo. De sørget for å krydre festen med sin kultur, og det blir de nok aldri glemt for!

Mellom middag og kaffe var det en uforglemmelig mini-konsert i kirka der Solvors mormor leste et fantastisk dikt skrevet av Solvors oldemor, og flere av vennene bidro med sang og spill. Selv sang bruden sin "God bless the child". Hun mente det nok ekstra denne gangen, med baby i magen og greier. Etterpå ble det kaffe, brus og kaker, og brudekaken ble skjært opp med sverd!

Bryllupsdansen var selvfølgelig til "I believe in you and me"....

Hele festen ble avsluttet med fyrverkeri i 3 tiden. Da var vi mette og trøtte og veldig fornøyde alle sammen.

Julestemning

2006-12-21T09:46:00.000+01:00

"Jula blir ikkje kvit i år",
sa kjærringa til guten,
"om du ikkje et opp maten din.
...og tørk deg no rundt truten!"

"Du tek etter far din, vesle pjokk
du er ei byrd å bæra,
og for alt som er fint og ferdig her,
skal systera di ha æra."

”I dag er finfolk her omkring,
Og de fattige får ein gåve
Men ikkje tru at vi blir skjenka her,
Slik som det ser ut rundt vår låve.”

"Tek på deg lusekofta di,
og gløym no ikkje lua,
spring bort og vekk opp faren din,
som søv under låvebrua."

"Saman ska dykk hogge ved,
og saman ska dokk slita,
vesle-Ann skal ikkje med,
ho er så ven og lita."

Den vesle guten gjekk så ut,
Der satt far has og drakk mjød,
Det var satans vann, hadde mora sagt,
Dette skal bli hans død.

Ja den drikken, tenkte guten
Gjær mor mi så fortvila,
Men den får far min til å danse,
Og naboane til å smila.

Guten stal no flaska,
Rett i frå faren sitt fang,
Han bykste over gjerdet,
Og la seg lett på sprang.

(No trur du nok at guten,
Har tenkt å drykka seg full,
Men når eg veit at mor mi skal lesa
Skriv eg ikkje slikt tull…)

Han sneik seg opp på loftet,
Der all hans tjuvgods gikk,
Han helte farens mjød,
I ein krukke av keramikk.

Så pusset han den rein
Og pynta med ei snor,
Så sprang han ned til kjøkkenet,
Og kalde på si mor.

Ho vært så brått forstyrra,
At hun fikte til hans øyre,
”Kva gjer du no her inne son,
No let du meg få høyre!”

”Tenk om finfolka kjem no,
tenk kva dei vil seie!”
”Ikkje vær redd du mor”, sa guten,
”De har vært her allereie.”

De gav meg denne krukka,
Og sa det var til deg,
For at du held ut med drifta,
Med far min og med meg.

(No skal diktet i sin rytme,
Ta ei anna venning,
Så no må du konsentrera deg,
For her kommer neste sending)

Da jula kom til garden,
Og den feitaste purka vart slakta,
Og familien var samla rundt steika
Og kjærringa ikledd juledrakta,
Ho satt ved enda av bordet,
Med ein krukke av keramikk,
Ho ville ikkje dela med andre,
For det var berre hennar drikk,
Og ute var bakken brun,
Og slettes ikkje kvit
Men guten tenkte fornøgd
At snart kom jula hit.

Victoria C. 21.des.06

(Mitt aller aller første juledikt og mitt aller aller første dikt på nynorsk (spynorsk).

Nå tar jeg jula!

2006-12-21T09:39:00.000+01:00

I går overtok vi leiligheten vår i Vallegata!! Det er en fantastisk følelse og jeg gleder meg grenseløst til å flytte inn. I mellomtiden skal vi feire London-jul og så bærer det til Tingvoll og Solvor-bryllup, JIPPI! Mye å glede seg til, kjenner jeg:)

God jul, folkens!!

hverdag

2006-12-14T14:12:00.000+01:00

Her har jeg tatt noen bilder av arbeidspulten min på EBS.

Fredagsbildet

2006-12-13T11:06:00.000+01:00

Bildet i dag må selvfølgelig være av min kjære svigemor, Lorraine...siden hun kommer på besøk i helgen!!

ADVARSEL

2006-12-13T10:44:00.000+01:00

LA IKKE LADEREN STÅ I KONTAKTEN NÅR MOBILEN ER KOBLET FRA. DETTE ER DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL HUSBRANN I NORGE.

Nå vet du det...

Brille-Vic

2006-12-13T10:36:00.000+01:00

Nå må du vite at jeg er skikkelig skikkelig stolt. Dette har jeg drømt om siden jeg gikk i andre klasse. På barneskolen løy jeg til lærerne å sa jeg fikk vondt i hodet av å lese. Jeg ville ha briller. På videregående lånte jeg brillene til Unn Kristin og dro på skolen. Jeg hang også en del i brillebuttikker i Kr.sund og prøvde forskjellige briller. Jeg kjøpte aldri, bare drømte. Når jeg fikk meg denne resepsjonist/sekretær-stillingen i EBS, kunne jeg bare ikke vente mer. Jeg dro til optikeren og krysset fingrene og ba til Gud. Han hørte meg, for her sitter jeg i dag med Chanel-briller på nesen og et stort smil om munnen.

Solvors dag

2006-12-13T10:12:00.000+01:00

Lørdag var det Solvors "utdrikkningslag", med baby i magen ble det ikke så mye alkohol på henne, men jeg tror dagen ikke kunne blitt bedre alikevel. Her kommer dagen i bilder.

Først ble Solvor overrasket hjemme. Hun trodde Multi hadde vekket henne tidlig for å dra på kontraktsmøte, men den gang ei. Her var plutselig vi!

Vi tok henne med til Majorstua. Her fikk hun en hel time aromaterapi!

Neste stopp var Ark. Der satt Gisle Børge Styve. Han sang loooovesongs til Solvor, eller Sunspring om du vil. Han gjorde om tekstene så de passet til henne...

...Det fremkalte selvsagt tårer...

Så bar det hjem til Monica, der vi spiste lunsj og delte ut gaver. Solvor måtte pent gjette hvem de var fra...Her tok jeg desverre ingen bilder. Var nok for ivrig med å spise.

Neste stopp var karaokestudio. Solvor hadde litt problemer med å velge låt, men endte tilslutt på "When I fall in love", der hun sang duett med Leif Ole (eneste gutten) og så koret vi andre. Dette var kjempegøy!

Så dro vi på Brasseriet og spiste oss ordentlig mette. Her satt vi i mange timer og skravla før vi endte det hele på bar "Eik"

Fredagsbildet

2006-12-08T14:05:00.000+01:00

Ronja Rousing, min kjære søte beibi. R.I.P

Sjekk ut

2006-12-08T09:50:00.000+01:00

Nå har EBS (min arbeidsplass) fått ny hjemmeside. Jeg har vært med på å lage store deler av den (ikke design, men innhold...) og jeg vil jevnlig være med på å oppdatere den. Sjekk den ut da vel! www.ebs.no

Kick-off

2006-12-07T13:58:00.000+01:00

I dag har jeg vært på kick-off i Oslo Atrium. Det var min kollega Endre som holdt motivasjons-preiken for en fullstappa sal med100 kvinnelige resepsjonister og sekretærer. Jeg var altså en av dem. Det var første gangen jeg var på et kick-off, men med hallelujastemning og høy underholdningsverdi, var det altså flere paralleller med kick-offet et godt gammeldags møte i pinsemenigheten. Foredragsholderen lyktes nok meget bra i å motivere alle oss resepsjonist/sentralbord/sekretærer/altmulig-wonderwomen. Vi lærte b.l.a. hvordan vi kunne løfte den sure kundens humør til å bli like blide som oss, i stedet for å synke ned på deres nivå. Nå skal jeg stå jeg på - enda blidere og mer serviceminded en før, og gjøre jobben min så godt jeg kan så alle blir fornøyd. Les diktet jeg tidligere skrev om arbeidsdagen min.

Høflighet for høflighetens skyld

2006-12-05T11:05:00.000+01:00

Nå tar Victoria initiativet.

Nå bør vi jammen meg ta oss litt sammen her, dere! Hadde det ikke vært særdeles fint om vi kunne eniges om å ta i bruk høflighetsformen igjen. I alle fall i noen sammenhenger.

Her er reglene for bruk av De, Dem og Deres.

Vi viser til Deres brev av 12. februar.

Vi vil spørre om De ikke også kan levere brysselkniplinger.

Vi ber Dem komme på vårt kontor snarest

"Høflighetsformene er aldri obligatoriske, og det er et spørsmål om skjønn eller smak og behag når vi vil bruke dem. De gir en høfligere eller mer avmålt og formell tone. Det gjelder å tenke over hvem mottakeren er, og hva vi ønsker å oppnå med henvendelsen. Og har vi først valgt høflighetsformene i for eksempel et brev, bør vi holde fast ved dem gjennom hele brevet og ikke veksle mellom du og De eller mellom dere og De. Stor forbokstav er særegent for høflighetsformene."

Språkrådet.

Skilt ved fødselen???

2006-11-30T10:41:00.000+01:00

Er Toby Maguire Lees sjette bror? De ligner. Ja, han har hørt den noen gang.

Og selvfølgelig er Lee den kjekkeste!

Nam nam nam og nam

2006-11-28T10:40:00.000+01:00

Må bare skrive en liten hyllest til Stabburets herlige pålegg: Makrell i tomat. Må inrømme at jeg nyter det med en stripe Mills Majones og et stort glass med iskald Tine Ektra Lettmelk. Så ære være Stabburet, Mills og Tine som gir meg hver dag mitt herlige måltid. Og takk til Deg Gud, som skapte kua, makrellen, tomaten og det som skal til for å lage majones og takk for alle ingrediensene som skal til for å lage et perfekt brød. Du skal også få en takk for at Du plasserte meg i Norge fra fødselen av, slik at jeg hele mitt liv har fått muligheten til å innta herligheten. Amen

Vil du lese noe ekkelt om temaet makrell i tomat? Klikk på denne linken.

Katten og bjørnen

2006-11-23T14:41:00.000+01:00

”Nå kommer jeg og tar deg!” Sa bjørnen til katten
”Jeg har gått her og sultet hele natten”
”Det kan du godt!” sa katten fra et tre
den hadde ingen planer om å klatre ned

”Du hører nok sikkert hvor hjertet mitt banker,
Men kun på grunn av mine selvmordstanker
Jeg hadde store planer om å kaste meg ned
Men om du spiser meg nå så slipper jeg det.”

”Hva er det du sier? ”Sa bjørnen bedrøvet,
”Jeg fikser ikke høre på dette tøvet
Hvordan skal jeg klare å spise deg
Om du ikke kommer ned til meg?”

”Det er sannelig bare din nøtt å knekke,
Kommer du hit opp vil grenen brekke,
Hopper jeg ned, blir jeg kattepuré.
Og jeg tror ikke helt du vil like det.”

”Nei ta i et tak og hjelp meg her,
Jeg er en bjørn og kan ikke trær,
Når du har klatret opp i et furutre,
Må du søren meg greie å klatre ned!”

”Uff, nå er du slem”, sa katten såret,
”Jeg kan ikke sitte her resten av året,
Flytt deg du bjørn så jeg kan hoppe,
Eller sulte i hjel og dø her oppe.”

”Jeg heter ikke bjørn mitt navn er Jan,
Og jeg synes du har en elendig plan,
Nå henter jeg en stige og bærer deg ned,
Så stikker vi ut og spiser et sted.”

Katten svarte; ”hvorfor ikke?
Jeg vet om et sted vi kan danse og drikke
Og senere kan vi slå av en prat
Over levende lys og kinamat”

Slik endte det altså med disse to,
De flørtet og datet og slo seg til ro.
Nå håper de snart på kull nummer ni,
Og koser seg fælt i sitt lune hi.

Victoria C. 23.11.06

Take That!

2006-11-23T08:40:00.000+01:00

Jeg må bare si det med en eneste gang: Take That kommer ut med et flunkende nytt album på mandag!!!! Er det noen som visste det fra før, eller? I såfall krever jeg å få vite hvorfor ingen har fortalt meg nyheten før? Ja, ja, ja...I know! Jeg blir sikkert kjempeskuffa og alt det der. Jeg er jo tross alt ikke tenåring lenger, slik jeg var den triste dagen sjokket om et splittet band var fakta. Unn Kristin, Tonje og jeg syntes litt synd på oss selv, som tross alt ikke hadde digget gruppa i så alt for lang tid før vi fikk nyhetene servert. Vel, for å være ærlig vet jeg ikke en gang om det fortsatt var nyheter da meldingen kom til Kr.sund. Hva gjorde vi? Tok vi selvmord? Nei, selv om det var mange jenter som taklet nyheten på den måten, overlevde vi bruddet. Vi felte ikke en tåre heller. Vi hadde jo fortsatt musikken, videoene og bildene. Konserter eller platesigneringer var noe vi aldri hadde turt å drømme om uansett, når t.o.m Oslo var et annet solsystem for oss. Take That-brudd eller ikke, vi fortsatte livene våre som vanlig. Men vi ble aldri lei av å se Gary Barlow (Tonje og Unn Kristins favoritt) med de røde kinneneog Mark Owen(min øyensten) med det kreftsyke valpeblikket, der de danset i regnet med resten av gruppa. "I just want you back for good..." Jo, vi måtte inrømme at vi ville ha dem tilbake og det ser altså ut som om akkurat det er i ferd med å skje. Nå, på mandag. Løp og kjøp! Ikke? Vel, jeg vet i alle fall at jeg har Tonje og Unn Kristin med meg på dette. Så det så!

Damien Rice - ny input

2006-11-21T13:23:00.000+01:00

Nå har det kommet enda mer musikk inn i mitt liv. Det er lenge siden sist. Altfor. Men da jeg fikk en forskuddsjulepakke fra min kjære storebror, snudde dette seg. Å få en cd av Ole Christian som jeg aldri før har verken sett eller hørt, betyr ofte en ny musikalsk input i livet mitt. Sommeren 97 viste han meg f.eks Radiohead. Det vil jeg være evig takknemlig for. Denne gangen var det Irske Damien Rice med "9". Jeg vet jeg kommer til å høre uendelig mye på den plata. Derfor "sparer" jeg den til den nye leiligheten, slik at hele opplevelsen blir enda bedre. Jeg kan nesten ikke vente. Sjekk ut linken jeg har lagt til linkelisten min!

Her kommer vinter'n

2006-11-21T11:32:00.000+01:00

Er du av typen som aldri blir brun

og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det

Er du ansett som en kjedelig kujon,

for det du stort sett ikke gidder å bade

Har du problemer,

med å omgås overdrevent positive folk

Du æ’kke aleine, vi er mange som har det sånn

Er du av typen som liker å sitte,

sitte inne å pimpe når sola skinner

Er du av typen som er svak for sport,

men bare på skjermen og bare når vi vinner

Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet

Men du æ’kke aleine, vi er mange som har det sånn

Folkens jeg kommer med nyheter

jeg må be om absolutt stillhet

Ventetida er over det kommer til å falle snø i natt

Her kommer vinteren

Her kommer den kalde fine tida

Her kommer vinterenEndelig fred å få

LailailailailailailailailailailailaiLailailailailailailailailailai

Er du av typen som lar deg irritere

av folk som alltid skal imponere

Har du et kjøleskap har du en TV

har du alt du trenger for å leve for:

Her kommer vinteren

Her kommer den kalde fine tida

Her kommer vinteren

Endelig fred å få!

R.I.P Joachim "Jokke" Nielsen

Fredagsbildet

2006-11-17T14:59:00.000+01:00

Enda et bilde av Ingeborg Anna!!
God helg!!

En telefon fra fortiden

2006-11-16T09:27:00.000+01:00

Jeg sitter på jobb, telefonen ringer på pulten min, jeg svarer så formelt jeg bare kan. I andre enden er det en meget hyggelig stemme jeg ikke har hørt på veldig lenge. "Hei, dette er Ådne Søndrål!" Nå er det ca. 12 år siden verden min ikke var større enn møre og romsdal og det største man kunne oppleve var å snakke med utleninger på campingplassen, eller ha brevvenner fra amerika. Da var det stort å kunne reise til Hamar sammen med ei venninne(Guri) og oppleve skøyteløpere trene i Vikingskipet til vinter-OL 94.

Det er lenge siden jeg tenkte på det nå, hvordan det var å stå der foran heltene sine og spørre om autograf. Vi var vel ikke ferdigvokst og ikke var vi spesielt vakre heller. Men både Koss og Søndrål tok seg tid til å svare på verslevoksne spørsmål.

Alt dette kom tilbake til meg da jeg i dag, 12 år senere, snakket med Mr Søndrål. Bare at denne gangen var jeg ikke vekslevoksen. Jeg hørtes vel mere ut som en 13-åring som hadde blitt utplassert på Operasjon Dagsverk...

Kjøttkaker i brunsaus

2006-11-14T09:49:00.000+01:00

…er ikke meget lett å lage. Det fikk jeg erfare i går. Med mamma i øret (takk Gud for headset!) fra begynnelse til slutt, klarte jeg å konstruere noe kjøttkakeslignende av 500 g Gilde kjøttdeig, fire forskjellige kryddersorter (b.l.a muskat og ingefær), potetmel og gudene vet hva. Saus ble det også. Poteter hadde jeg aldri tilberedt før, skjønt jeg ”ofte” hjalp mamma å skrelle herslighetene (jeg har mildt sagt aldri satt særlig pris på potet. Derfor er brunsaus en god oppfinnelse). Med på tross av en sulten mann i stua, og en ivrig mor på øret, og tre forskjellige kjeler som sprutet og kokte og freste og boblet over på en gang, klarte jeg meg ganske bra! Og selv om det var kjøtt og krydder bortover benkene og meljevning oppover vegger og armer og ansikt, ble alt - velsignet være min mor - ferdig samtidig. Ektemannen ble fornøyd og jeg var den stolte kone. Det var en traumatisk opplevelse å lage kjøttkaker for første gang, men var det vært det? Kanskje…

Ingrediens:---------Betydde for meg før:---------------- Betyr for meg nå:

Potetmel..................Lindret kløe fra f.eks myggstikk........Passer på at kjøttkakene henger sammen
Ingefær....................Ingefærøl.........................................Krydder som setter smak på kjøttet
Potet........................Noe ekkelt........................................Noe som bruker lang tid på å koke ferdig
Sjy............................???....................................................Kan brukes i sausen om du ikke har kraft
Meljevning...............Lim...................................................Lim (ikke noe særlig å få i ansiktet).
Sukkerkulør.............Noe som het ”negro” før....................Herlig måte å jukse fram fargen i sausen

Ser du, man lærer så lenge man lever!! - Der det er det liv er det håp. Og jeg har ikke tenkt å gi meg før jeg kan lage minst 12 retter – utenat!!

Fredagsbildet

2006-11-10T14:07:00.000+01:00

Her er jeg på åttitallet.

-----------

Mor sin pie,

far sin skatt,

hele husets apekatt.

-----------

Det bob-bob-bob-bob-bobler inni meg!!!

2006-11-09T09:36:00.000+01:00

Tirsdag ringte Lee meg på jobben. "Jeg har sendt deg en mail, kan du åpne den nå med en gang?" spurte han og jeg skjønte at det var noe spennende på gang. Med Lee på tråden klikket jeg meg fram til mailboksen og åpnet en link fra Finn.no. Der var det bilde av en kjempefin, nyoppusset leilighet med egen hage og to soverom. "Hva synes du?" spurte han forventningsfullt. Jeg fortalte hva jeg syntes og vi bestemte oss for å ringe inn og høre om når det var visning. Eiendomsmegleren, en meget hyggelig britisk mann, ga oss beskjed om at vi skulle få lov til å ta en tur, men det måtte skje fort. Innen en time faktisk. Budrunden ville bli avsluttet innen tre timer, så det var ingen tid å miste. Lee fikk skyss av en kollega og fikk inspisere leiligheten. Han ringte meg tilbake og sa at dette var akkurat slik vi kunne tenke oss å bo. Vi la inn et bud og holdt pusten til vi fikk beskjed om at noen var like keen på denne leiligheten som oss! Vi la inn et nytt bud. Jeg surret rundt på jobben som en hodeløs kylling og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre av meg selv. Jeg ba til Gud om å gi oss denne leiligheten om det var riktig for oss, men var fortsatt like hjertesprengende nervøs. Det tredje og siste budet vi la inn var like før jeg skulle slutte på jobb for dagen.

Jeg satt på t-banen og visste at Lee ville ringe snart for å fortelle meg hvor vi skulle bo de neste årene. Jeg satt der med mobilen i en svett hånd da navnet til min ektemann blinket i takt med ringetonen: "Dare" (Gorillaz). "Vi fikk den" hørte jeg han si i den andre enden, nøyaktig tre timer vi visste om dens eksistens. Tre timer etter vi i det hele tatt visste at vi var på utkikk etter en ny plass å bo. Lykken spredde seg i årene. Jeg takket Gud.

Når man kjøper leilighet er det en fordel å selge en. Så i går skrev vi kontrakt med en eiendomsmegler. I begynnelsen av neste uke kommer takstmannen og fotografen. Om kort tid legger vi ut leiligheten vår på salg, med flotte bilder i aviser og på nettet. Om ikke så lenge holder vi visninger i hjemmet vårt. Innen 20 desember får vi nøklene til vårt nye hjem. Puh - dette kommer til å gå unna! Og all planleggingen - jeg synes det er kjempeherlig! Minner meg litt om bryllupsplanleggingen vår...

Hvorfor jeg ikke kan fordra øyenstikkere

2006-11-08T12:05:00.000+01:00

Bildet sier sitt. Og ikke kom her å si at det er vakre innsekter med flotte farger. De er stygge. De er ute etter meg. De skremmer meg og jeg er livredd. Ferdig med den saken.

20 sannheter

2006-11-07T10:12:00.000+01:00

En gullklump på størrelse med en fyrstikkeske kan kjevles ut til et flak på størrelse med en tennisbane.

Coca-Cola ville vært grønnfarget dersom man ikke hadde tilsatt kunstig farge.

Mygg er ansvarlige for å ha tatt livet av flere mennesker i løpet av historien, enn alle kriger til sammen

Forskere har funnet ut at folk som sover mindre enn gjennomsnittet, det vil si mindre enn 6 timer hver natt, er mer organiserte og effektive enn andre mennesker.

Elefanten er det eneste pattedyret som ikke kan hoppe.

Kvinner smiler mer enn menn.

Den gjennomsnittlige BH-størrelsen er 80D.

Verdens mest solgte bok, bibelen, er også verdens mest stjålne.

Nittitre prosent av alle kort kjøpes av kvinner

Kontorpulten din har 400 ganger mer bakterier enn et vanlig toalett

7eleven er verdens største kjede av butikker

Kleopatra giftet seg med to av sine brødre

En gjennomsnittlig 4-åring stiller 400 spørsmål hver dag

Kvinner i den vestlige verden bruker i snitt en time på å pynte seg hver dag

Ti prosent av alt saltet som utvinnes i verden brukes til å salte amerikanske veier.
Kvinner som leser romantiske bøker har mer sex med sine ektemenn enn de som ikke leser slike bøker

De tre rikeste familiene i verden har mer penger enn de 48 fattigste landene i verden

Det å ta fly er den sikreste formen for transport i verden

19. I dag er det 50 dager til jul

20. Hunden din kan dø eller få kraftige magesmerter om du gir den skjokolade. Skjokolade er gift for hunder.

Fredagsbildet

2006-11-03T09:19:00.001+01:00

Dette bildet er ikke så gammelt, men er allikevel et mimrebilde fra kjøkkenet i Sorgenfri i 2004. Dette er som dere ser Tonje and me and Danny boy the pipes the pipes are calling...

Min eks-jobb

2006-11-02T14:43:00.000+01:00

I går fikk jeg en melding fra min eks-sjef. Det hadde oppstått en krise og lurte på om jeg ville ta noen svarte timer. Så i morgen kveld skal jeg på min gamle arbeidsplass igjen. Blir faktisk litt vemodig... Så om noen føler for å bli brune, eller slå av en prat, finner dere meg på den største avdelingen etter halv sju i morgen! Jippi:)

Dikt

2006-10-27T13:42:00.000+02:00

Dette er et dikt jeg begynte på fordi jeg hadde lyst til å skrive om et føll som skulle ut og ro...

Føllet

Det var en gang et føll
Som skulle ut og ro
Han ville se hvor grønt
Gresset kunne gro
Han rømte i fra stallen
Fra bonden og fra mor,
Han lengtet etter verden,
Han ville sette spor.

Båten hadde motor,
Så føllet slapp å ro,
Han måtte bare vente
Til fjæren ble til flo,
Han skulle være borte
Helt til juli neste år
Så han snudde seg og vrinsket
Farvel til bondens går

Den første natt på havet
Var slik han håpet på,
Stjernene var sterke,
Himmelen var blå,
Men for hver en liten bølge
Som slo i mot hans båt,
Drev han lengre bort fra moren,
Og han kjempet mot sin gråt.

Føllet snudde ikke,
Men tross sin ambisjon
Skulle gutten ringe mamma,
Når han fant en telefon,
For han elsket det å prate,
Om alt i vildens sky,
Mens de andre følla syntes
At han bare var til bry.

Det begynte å bli morgen,
Når solen reiste seg,
Nå kjente føllet hjertet,
Banke inni seg,
For på gården ville bonden
Snarest få beskjed
Om at føllet var forsvunnet,
Og ikke til å finne noe sted

Nå satt han der alene,
På det blå Atlanterhav,
Dagene og nettene,
Ble det mange av.
Så la oss hoppe fram
Til han våknet til et syn
Han hevet det han hadde
Av hesteøyenbryn

Båten hadde stoppet
På en liten strand,
Der stod det åtte unger,
En kone og en mann,
Mannen klødde seg i nakken
Så sa han høyt til dem
Denne hesten er nok sulten,
Så vi tar ham med oss hjem

Mannen var en selger,
Det ble veiet, det ble målt,
Og før føllet visste om det
Var det allerede solgt,
Den nye stallen glitret,
Den var så flott og stor,
Men ingen telefoner,
Til å ringe hjem til mor.

Så gikk det noen år,
Og føllet vokste opp,
Den trente hele dagen
På å gjøre flotte hopp,
Og så en dag ble hesten
Solgt for mange pund,
Til selve Prince Of Wales,
For å bli hos ham en stund

Hesten vår og prinsen
Ble en stor suksess,
Vant pokaler og medaljer,
Så langt man kunne se,
Men tross all gull og jubel,
Var all verdens aktelse
Ingenting å sammenligne
Mammas klemmer med

Hans nye navn ble hedret
I hvert et land og by,
Han fikk en egen stall,
Du kan tro at han var kry,
Den var alt en hest begjærte,
Ja uten diskusjon,
Men der var ingen venner
Og ingen telefon.

Sine spor han hadde satt
Men nå stod han der og gråt
Og samme natt han rømte
Ned til prinsens båt
Den kunne nok vært større
Men jammen gikk den fort!
Ingen ville skjønne
Hva hesten hadde gjort.

Havet var urolig
Og himmelen var vred
Det stormet og det tordnet
Og snart slo lynet ned
Motoren falt av,
Og årene fløt bort
”Hva skal jeg gjøre nå,
Hva er det jeg har gjort?”

Fanget mellom kjærlighet
Berømmelse og fest
På Atlanterhavets bølger
Er en ensom sulten hest.
Han vet det grønne gresset
på begge sider gror
I england venter prinsen
Og hjemme venter mor,

Victoria C. 27.oktober.06

Fredagsbildet

2006-10-27T10:16:00.000+02:00

Bare lurer på om dere husker bergenseren Gullars som denne gangen har æren av å være Fredagsbildet. "Marianne!!" ropter han..."Mariaaaaannne!!!" Kan du høre ham?

Ukebrødrene

2006-10-23T14:48:00.000+02:00

(Søndag var syk og kunne ikke være med på bildet)

La meg fortelle deg om Ukebrødrene. Du vet alt om dem fra før, men her er allikevel en kort presentasjon. Mandag er den mest upopulære av dem alle.. Han kommer alltid presist, men alle blir overrasket når han dukker opp og klager på at det er alt for tidlig. Tirsdag er Mandags tvillingbror. Det er vanskelig å skille mellom de to. Men allikevel er Tirsdag ikke like fryktet som Mandag, siden han alltid dilter etter og ikke er like brautende. Onsdag er den anonyme broren som står i midten og gjør så lite ute av seg som mulig. Han har visst noen venner, men han er ikke spesielt populær. Noen kaller ham lillelørdag, men egentlig er han den rake motsetningen og føler seg bare utnyttet. Torsdag er ganske populær, men bare fordi han henger med Fredag, og det tror jeg han gjør ganske bevisst. Det er vanskelig å komme utfor trøbbel når man er i nærheten av Fredag. Fredag er nemlig meget høyt elsket. Alle blir glade når Fredag dukker opp og de fleste tror de elsker ham kun for den han er, men sannheten er at han ikke hadde vært noe uten Lørdag. Lørdag er den mest populære av dem alle. Lørdag er lang og fin og overhodet ikke i nærheten så streng som de andre. Også har han vært smart å plukke ut riktige dager til å stå ved hver sin side; Fredag og Søndag. Sammen er de tre er den mest populære gjengen, men Lørdag vil alltid være lederen, vinneren, kongen og sola. Søndag er ikke så populær som han burde være. Ja, jeg er klar over at han henger med Mandag, men i seg selv er han en utrolig bra fyr. Ja, han var ganske kjip før, men det har ikke gått opp for folk at han har forandret seg. Dessuten gjør han alt for Lørdag. Alle som Lørdag dumper, tar han imot og lar dem hvile i armene hans. Det er viktig at han får mer skryt for den han er i seg selv, så han ikke forsvinner. Jeg tror nemlig ikke at Mandag hadde gått så godt sammen med Lørdag…

Fredagsbildet

2006-10-20T14:42:00.000+02:00

Her er Alexandra, Tonje og meg som 16-åringer. Alexandra var faktisk nettopp fyllt 17. Dette er bursdagen hennes. Tiden flyr så fort. Jeg får nesten en liten tåre i øyenkroken min, jeg. Snufs.

The other Boleyn girl

2006-10-19T12:18:00.000+02:00

Nå er det litt for lenge siden jeg har oppdatert siden min...Kanskje på tide med et innlegg. Akkurat nå har jeg ikke noe spesielt å skrive om. Det kommer nok av mye stress på jobben og søvnige ettermiddager. Jeg nyter høsten med "The other Boleyn girl" av Philippa Gregory. Drømme, drømme, drømme...Jeg kommer til å sørge når har lest ferdig bokens siste kapittel. Den er nettopp så bra. Den handler om Anne Boleyn (som var Henry VIII andre kone og moren til Elizabeth I) og hennes søster og rival, Mary, og deres forhold til kongen. Den er så spennende, selv om jeg kan mye gjennom historie jeg allerede har lest. Men er det noe jeg ikke vet, klarer jeg ikke å la være. Da mååå jeg bare sjekke - når var det hun eller han døde, når ble de gift osv. Og etter å ha lest slike romantiske historiske skjønnlitterære romaner, sjekker jeg alltid opp hva som stemmer med virkeligheten. Ellers er det lett å bli forvirret.

Akk, nå skriver jeg et kjedelig innlegg, I know. Har bare ingenting å komme med. Vi får se hva jeg finner på utover dagen. Bless you.

Fredagsbildet

2006-10-13T08:20:00.000+02:00

Lotte Tonje Solvor

Her er et mimrebilde fra 2002. Dette var dagen Tonje flyttet til Oslo for første gang. Det var virkelig en gledesdag!!

Festbremsen Robinson

2006-10-12T09:52:00.000+02:00

Noen som så kampen i går? England - Kroatia 0-2. Før kampen startet var stemningen uklanderlig - slik det alltid er når puben er fullpakket av brisne engelskmenn i røde eller hvite landslagsdrakter. EM-kvalifisering er ikke VM, men viktig er det. Dette handler om ære. Blod svette og tårer. Jeg snakker ikke bare om spillerne, dette gjelder supporterne akkurat like mye!

La oss spole tilbake til VM. Kampene vistes på storskjerm i kjelleren, folk stod så tette som på en Robbie Williamskonsert. Om du ikke stod lent over selve baren, men to meter unna med 200 mennesker i mellom deg og bartenderen, måtte du sende pengene til han ved siden av deg som sendte det videre til nestemann osv osv til pengene og bestillingen var fremme hos bartenderen. Ølen ville da bli tappet og sendt tilbake fra den ene til den andre. Det ble brukt plastikkbeger for å ungå glassknusing i slåsskamper. Hver gang England skårte kastet alle det de hadde i glassene sine, opp i luften slik at alle skulle dusje i hverandres øl. Gøy akkurat der og da, men ikke neste dag når du sitter på kontoret med øl i håret og floker så store som begravelsen til Prinsesse Diana. Det var VM. Kjempestemning.

Uansett. Tilbake til nåtiden. England - Kroatia 0-2. England skårte ikke, de slapp inn to baller. Paul Robinson, eller misses Robinson som engelske aviser kaller ham i dag, sørget for å gjøre den største tabben i engelsk fotballhistorie. Det som skjedde var at lagkameraten, Gary Neville, sendte et fint tilbakespill til keeperen Robinson. Men da han skulle klarere, spratt ballen på en liten tue, og trillet stille inn i det tomme målet. Hvordan tror du stemningen ble da? Vel, la meg si det slik. Jeg har ikke så mye som en dråpe øl i håret i dag.

Hold fred!

2006-10-10T08:40:00.000+02:00

I dag er jeg trøtt. Helt vanvittig trøtt. Jeg hallusinerer. Tastaturet skifter mellom boksaver og en stor og myk hodepute. Jeg sitter her på jobb og gjesper og hater naboene mine. De syntes nemlig det var en veldig god idé å feste med høy musikk og høye stemmer klokken 04:00 i natt. Jeg fikk ikke sove før de bestemte seg for å sove. Da det ble helt stille i leiligheten vegg i vegg, tok det ikke lang tid før jeg var i drømmeland igjen. Men det varte ikke lenge. Ca. 05:30 våknet jeg av en lyd jeg bare hadde hørt på film. Lee våknet også. Hva er dette for et bråk da? Spurte han før han snorket videre. Jeg var nesten sikker på at det var skudd jeg hadde hørt. Skulle jeg gå ut på verandaen og sjekke? Nei, nå måtte jeg sove. I dag morgest var det masse politibiler og sperringer på andre siden av gata og ned mot Alexander Kiellands plass. Jeg snakket med en mann som bekreftet mine mistanker. Det hadde vært skyting her i 05:30 i morgest.

Nå vil jeg be alle som bor i området rundt meg, enten det er naboer eller kriminelle menn i 20-årsalderen som ikke har annet å finne på enn å holde meg våken om natten. Kan dere være så snill å holde fred? Jeg trenger å sove om natten, og det burde dere også gjøre. Skam dere.

Fredagsbildet

2006-10-06T12:26:00.000+02:00

Dette bildet har jeg lånt fra min kjære søster Marits blog.
Her ser du Ingeborg Anna med dagens fangst av jilå(insekt som lever i jorden). Dette synes hun er bedre enn skjokolade. Så om du tar deg en tur til Thailand, stikk innom dem og ta deg en knask, da vel...

Pinebenken

2006-10-04T14:09:00.000+02:00

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele mine kunnskaper om tortur i Elizabeth I sitt Engelske kongerike på 1500-tallet.

Det finnes ikke mere dokumentert tortur i den engelske historie før og etter Dronning Elizabeths regjeringstid (1558-1603). Ikke en gang hennes far Henry VIII, var like ivrig etter å pirke på menneskers nervetråder. Men til Elizabeths forsvar, gjorde hun ikke dette for moro skyld. Hun anså det som høyst nødvendig å bruke tortur for å åpne munnen på folk eller for å straffe dem. I hennes øyne var den størst synden forræderi og hun hadde god grunn til å være paranoid. Tronen var populær og hennes protestantiske overbevisning var det ikke alle som likte. Landsforrædere ble straffet med dødsstraff og i dag kan man fortsatt få døden til følge om man forræder eller truer Storbritannia.
Men tilbake til Elizabeth. For det første, gjorde hun alt hun kunne for å unngå å skrive under på dødsdommer. Hennes egen kusine Mary Queen Of Scots var flere ganger iblandet ulike komplott for å stjele Elizabeths trone. Alikevel var det med et tungt hjerte hun skrev under på dødsdommen. Historien forteller hvor dypt hun angret på akkurat det. Elizabeth hadde selv ventet på døden i fenglset "Tower of London" før hun endelig arvet tronen etter sin eldre søster i 1558. Så Dronning Elizabeth var en nådefull monark. Ingen elsket landet og folket høyere enn henne. Alikevel var tortur hyppig tatt i bruk.Levde du på den tiden, kunne du ende opp med tortur hvis du ble tatt for å være sladdrekjærring, utro, offentlig full, tyv, voldtektsmann eller morder. Altså etisk ulydighet ble straffet på lik linje med direkte lovbrudd.

Nå skal vi se nærmere på torturredskapene/metodene.
Man trenger ikke studere saken lenge før man ser en tydelig sammenheng mellom forbrytelsen og straffen.

En kokk som hadde forgiftet en eller flere av sine gjester ble ofte kokt til døde i olje eller vann.

Var du på den tiden en sladresyk kvinne, måtte du vokte din tunge for å unngå Brudetøylen. Det var en jernmaske som ble plassert på kvinnens hode. På masken var det festet et skarpt munnstykke med spiker på. Den ble ført inn i munnen og om hun da prøvde å si noe, ville hun oppleve sterke smerter.

Ble du tatt for tyveri, var avhogging av armer, eller avsaging av fingrer også vanlig. Sagingen ble ofte gjort sakte, med en sløv sag.

Klar for fler? Her kommer det en morsom: Fylliktønnen. En gang i blant, om man trengte litt underholdning i gatene, kunne man finne på å straffe en eller annen fyllik som hadde gjort litt for mye ut av seg selv og drikken sin. Han ble først avkledd, for så å på ikledd en tønne med hull til hode og armer. Han måtte vandre gjennom gatene, slik at folk kunne le og gjøre narr av ham.

Dykkestolen ble brukt på utroe kvinner. Det var et stort, avansert stativ som virket sammen med et vannbasseng. Kvinnen ble festet på en stol som ble heist opp og ned av bassenget. Hun ble holdt lenge under det iskalde vannet, for så å bli dratt opp igjen. Dette ble gjenntatt flere ganger, ofte til kvinnen druknet.

Som du forstår hadde de litt av en fantasi når det kom til det å pine og drepe mennesker. Tortur endte ofte med døden, enten det var intensjonen eller ikke. Men noen ganger var det døden som var det endelige målet. Kunsten var at veien til døden skulle være så lang og smertefull som bare mulig. Psykisk og fysisk. Her er et godt eksempel:

Buret var en flott underholdning for Elizabethtidens engelskmenn. Den ble brukt på de som hadde begått grove handlinger som voldtekt, drap og store ran. Personen ble presset inn i et bur. Buret ble så hengt opp på en offentlig plass slik at alle kunne iaktta forbryterens sakte død. Dag for dag ble han svakere og sykere og like før han døde, ble han tatt ned og partert til han døde av smerter.

Henging var veldig vanlig. Men det var også flere framgangsmåter her. En av de var å henge den kriminelle til han nesten var død, for så å kutte ham ned og dra ham etter håret (med ansiktet ned) bortover gaten. Det siste de gjorde før de ble ferdig med ham, var å kutte ham opp i fire deler. Disse delene ble ikke ryddet bort, men plassert der folk kunne se dem. Passe bra skremselspropaganda, syns du ikke?

Dette var for å minne folk på hva som kunne skje om de havnet på feil side av loven. Avkappede hoder av kjente og noble forbrytere var ofte plassert på spisser langs London Bridge. I 1598 var det en tysk turist (ti-hi) som telte tilsammen tretti hoder på brua(Ein swein drein fier funf...)

Til slutt vil jeg nevne den mest ærefulle måten å dø på. Halshugging. Denne henrettelsmetoden var ofte spart til mennesker med høyere rank. Dette samlet også mest publikum. Fort gjort var det også. Den dødsdømte satte seg på knær med hodet plassert på en stubbe eller sten, slik at bøddelen kunne kappe av hodet med en øks. Det var kjent at mennesket var bevisst opp til åtte sekund etter hodet var skilt fra kroppen, så det var vanlig at bøddelen løftet det løse hode i været foran publikum. Å skue utover en jublende folkemengde på denne måten, var den siste ydmykelsen for offeret. Det var slik Mary Queen Of Scots ble henrettet etter nitten år i fengsel. Da var det samlet 500 menn, kvinner og barn. Som sagt, gjorde Dronning Elizabeth dette med et meget tungt hjerte. Det var her (Tower Of London) hennes mor Anne Boleyn hadde blitt henrettet 51 år tidligere i 1536.

Vel, jeg kunne sikkert fortsatt i evigheter, men da hadde jeg sikkert blitt gal tenker jeg.

Til slutt vil jeg tilføye at tortur er noe jeg ikke synes er særlig kult. Det foregår fortsatt masse tortur av mennesker rundt omkring i verden. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å oppfordre å støtte Amnesty Internationals kamp mot dette.

Slik registrerer du deg inn som SMS-aksjonist:Send: AMNESTY til 1960 (Det koster kr. 3,- pr. melding, totalt 6 kroner pr. aksjon)

Her kan du lese mer om dette:

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/tortur

www.amazon.co.uk

2006-10-02T15:29:00.000+02:00

Så er det mandag igjen. Det er egentlig bra at mandagen kom denne gangen også, med tanke på alternativet. I dag har jeg bestilt to bøker; "Inside my heart" - Choosing to Live with Passion and Purpose, skrevet av Robin McGraw, kona til Dr. Phil. Altså en bok for selvutvikling. Den andre boken handler om selvutvikling på et helt annet plan - forbedring av mine ferdigheter på kjøkkenet. Boken heter "My Guide to Making You a Better Cook" og er skrevet av Jamie Oliver. Da jeg først var inne på Amazon.co.uk, måtte jeg bare bestille en cd også. Shirley Bassey, "Never never never/Good Bad But Beautiful". Greide ikke å la være...Men jeg syntes det var en god start på uka. Veldig fornuftig. Veldig impulsivt. Veldig meg.

Fredagsbildet

2006-09-29T10:47:00.000+02:00

Her er vi, Pappa, Ole Christian og meg. Marit var sikkert ikke langt unna, og det var nok mamma som tok bilde. Aner ikke hvor gammel jeg kunne ha vært her, men det vet nok mamma. Dette bildet er tatt i en av mine favorittbyer, "Den Gamle By" i Århus.

Dugnad

2006-09-28T14:41:00.000+02:00

I går etter jobb var det ingen tid for lek og sang. Da var det bare å finne fram den styggeste buksa og den gamleste genseren og løpe ut i bakgåren for å delta i DUGNAD. Jeg var faktisk dugnad-jomfru fram til i går, jeg. Det var ikke så fælt som jeg trodde. Ganske gøy å se hvilke mennesker som befinner seg bak alle gardinene. Men det beste er jo selvfølgelig den vanvittig gode samvittigheten som popper opp etter å ha deltatt borettslagets samarbeid. Arbeidet ble belønnet med pølse og pils for de som ønsket det.